Å bli like god som Petter

15.04.2011

Av
Linda Nyeng, bachelorstudent i idrett og kroppsøving, HiNT
og
Tor Egil Bagøien, førstelektor i idrett og kroppsøving, HiNT

460 langrennsutøvere deltok i de fire gutteklassene på 10 km klassisk i junior-NM i Selbuskogen i vinter, mens i herreklassen på 15 km klassisk i senior-NM på Steinkjer deltok 122 utøvere. Noen av deltakerne på senior-NM var også juniorer. Samme frafallstendensen i overgangen junior til senior ser vi også i kvinnelangrenn. Med forventinger om også i fremtiden være en ledende langrennsnasjon, vil det være viktig å beholde og utvikle talentene. Spørsmålet blir da hvorfor mange av talentene mister motivasjonen til å konkurrere i overgangen junior til senior og hva skal til for å forhindre frafallet?

I forbindelse med et bachelorarbeid i idrett ved HINT har vi gjennom dybdeintervjuer forsøkt å finne ut hva som påvirker motivasjonen hos talentfulle langrennsutøvere i Oppland. Undersøkelsen er gjort blant utøvere som fortsatt deltar og blant de som har lagt opp.

Dybdeintervjuene av de unge langrennsutøverne viser at blant de menneskelige faktorer som f.eks trenere, familie og venner, var vennene den klart viktigste motivasjonelle faktoren. Det å være deltaker i et treningsmiljø med jevnaldrende var betydningsfullt. Manglende kontakt med venner var en av de viktigste grunnene som ble oppgitt for å legge opp.

Utøverne som ble intervjuet var også alle tydelige på at de ikke hadde klart å prestere bra uten en god trener. Alle utøverne som fortsatt satser har en autonomistøttende trener, som fokuserer på mestring og framgang hos den enkelte utøver og som er åpen for medbestemmelse. Utøverne som satser videre får selv være delaktige i treningsplanleggingen, og de setter målene for hver sesong i samarbeid med treneren sin.

Av andre påvirkende rammefaktorer var det først og fremst utdanning, jobb og økonomi som ble nevnt. Utdanning og jobb var noe alle så på som vanskelig å kombinere med toppidrettssatsing, i og med at begge deler tar en mye tid. Det at langrenn er en dyr idrett og krever at utøverne har bra utstyr for å kunne kjempe i toppen, gjør også at terskelen blir høyere for å satse. Uten jobb eller sponsorer blir det ingen inntekt og dermed ikke økonomi til det beste utstyret. Uten det beste utstyret, får man kanskje ikke gode plasseringer og uten gode plasseringer, blir det vanskelig og få sponsorer. Dette blir en ond sirkel.

Undersøkelsen viser at de utøverne som fortsatt satser opp i senioralder i stor grad ble drevet av en indre, eller en mer selvbestemt form for motivasjon enn de som la opp i junioralder. Dette sammenfaller med ulik idrettspsykologisk forskning som viser at indre motivasjon er mest hensiktsmessig for å utvikle langtidsmotivasjon. Undersøkelsen viser også at utøverne med indre motivasjon hadde mer realistiske resultatmål enn de som hadde lagt opp. De som la opp oppnådde målene sine i mindre grad enn de som fortsatt satser.

Undersøkelsen viser at resultater er viktige. Alle utøverne som ble intervjuet hadde resultatmål og trene i mot, men det var ikke alle som oppnådde sine mål. Dette var noe som svekket motivasjonen hos dem dette gjaldt. En viktig konsekvens av motivasjonen, er viljen utøveren har til å legge ned en innsats for å bli god.

Det oppleves viktig å få veiledning av f.eks trenere, foreldre, treningskamerater til å ta de riktige valgene og ha realistiske mål med idrettssatsingen. I intervjuene kom det fram at utøverne som var ærlige mot seg selv, og som innså at det tar tid å bli best, i større grad var villige til å legge ned en ekstra innsats for å oppnå målene sine enn de som valgte å legge opp. Gjør man de mest fornuftige prioriteringene, er forutsetningen for å oppnå målene sine størst. En følge av dette kan da være at motivasjonen er på topp, og talentene vil fortsette med satsingen. Fortsetter de satsingen, har de også større sjanse for virkelig å bli gode på ski.

For å ta vare på, og utvikle talentene viste det seg ut i fra denne undersøkelsen at det er viktig med økonomisk støtte fra skiklubben eller teamet man er medlem i, at man er i et godt sosialt treningsmiljø og får god støtte fra foreldre. Det kan også være betydningsfullt at skolene er flinke til å legge til rette for en kombinasjon av utdanning og toppidrettssatsing.