Attraktive arbeidsplasser

06.05.2011

Av
Kjell-Åge Gotvassli, Dekan HiNT

Muligheten for å leve av egen arbeidsinnsats og en meningsfull jobb er grunnleggende for alle. Velfungerende arbeidsmarkeder spiller derfor en avgjørende rolle for all lokal og regional samfunnsutvikling. En attraktiv jobb å gå til vil derfor være det viktigste bidraget til at Regionalt Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag skal nå sin målsetting om ”Verdiskaping og livskvalitet i Nord-Trøndelag”.

Norge har en høyt utdannet befolkning. Dette gir oss et relativt konkurransefortrinn i kunnskapsintensive næringer. Veksten i norsk næringsliv vil derfor primært skje innenfor næringer som nyttiggjør seg av arbeidskraft med høyere utdanning. Dette er utgangspunktet for den nylig publiserte NOU 2011: 3 Kompetansearbeidsplasser for vekst i hele landet. Her finner vi en god dokumentasjon på veksten i kunnskapsintensive næringer. Utvalget leverer interessante analyser på hvorfor de kloke hodene blir stadig viktigere for regional utvikling av kompetansearbeidsplasser. Hovedproblemene er at framveksten av nye kompetanse -arbeidsplasser er skjevt geografisk fordelt.

Sentralisering av kunnskapsarbeidsplasser vil på sikt styre hvilke regioner som har befolkningsvekst og hvilke som ikke har det. En slik utvikling kan innebære store fordelingspolitiske, næringspolitiske og regionalpolitiske utfordringer. Den nevnte NOU 2011: 3 peker selv på at geografisk spredning av verdiskapende aktivitet gjennom kompetansearbeidsplasser, vil være en forutsetning for full ressursutnyttelse og høyest mulig nasjonalinntekt.

Analysene gir oss god innsikt i utfordringene, men vi vet mindre om hvilke virkemidler som er effektive. Dette til tross for at kommuner, fylket og næringslivet bruker store summer på å tiltrekke seg unge og velutdannede – uten at det nødvendigvis virker. Evalueringen av ulike typer virkemidler er preget av mange metodiske svakheter, og datamaterialet er ofte ikke egnet til å trekke generelle slutninger. Evalueringene gir heller ikke grunnlag for å sammenligne eller sammenstille effekter på tvers av formål og institusjoner.

Utredningen Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet, skisserer en rekke virkemidler for oppretting av kompetansearbeidsplasser og rekruttering av høyt utdannet arbeidskraft til distriktene. Et av tiltakene er økt satsning på regionale traineeprogrammer. Et annet tiltak er styrking av regionale sentra for å skape attraktive bo - og arbeidsmarkedsregioner og økt dynamikk i arbeidsmarkedet. Dette vil være svært aktuelt for Nord-Trøndelag, da vi allerede har en viss form for etablering av slike regionale sentra i fylket. Andre virkemidler som blir foreslått er relativt tradisjonelle, slike som flytting av offentlige arbeidsplasser, økt satsning på digital infrastruktur, differensiert arbeidsgiveravgift, mer ressurser til innovasjon og koordinering av virkemiddelbruken. Beklageligvis har ikke utvalget hatt tid til å se på hvordan regional fordeling av studieplasser best kan utformes for å sikre en vekst i kompetansearbeidsplasser, og rekruttering til disse.

Rekruttering av unge arbeidstakere med høy utdanning er Nord-Trøndelags viktigste utfordring. Som Trønder-Avisa har vist er utgangspunktet godt. Gjennom spørreskjema sendt til søkere til traineeprogrammet Intro Innherred er det dokumentert at unge jobbsøkere ønsker å flytte til fylket, men at de oppfatter at Nord-Trøndelag ikke har nok attraktive jobber. Her må bedriftene og offentlige organisasjoner være mer på banen, delta på karrieredager og bedriftspresentasjoner på høgskolene og andre arenaer. Tidlig dialog mellom studentene og arbeidslivet øker muligheter for en god jobb, og kan gi bedriftene muligheter for å få utført ulike typer oppgaver i form av studentarbeid.

Selv om de skisserte virkemidlene kan være til god hjelp til å skape attraktive arbeidsplasser i Nord-Trøndelag, savner jeg er mer radikal tenkning i forhold til hvordan vi organiserer arbeidslivet. Dagens organisering er basert på høy organisasjonsgrad, kollektive avtaler, sosial trygghet og likhet. Det er viktig å ta vare på mye av styrkene i denne modellen, men samtidig må det nordtrønderske arbeidslivet ta opp i seg en del av de nyutdannedes krav og forventninger til fremtidens arbeidsliv. Dette gjelder særlig kravet om større fleksibilitet i tilknytningsformer, dyrking av personlige karrierer og tilgang på kompetanseutvikling. Økende endringstakt i arbeidslivet vil kreve at flere oppgaver må gjøres på prosjektbasis. Det vil bidra til at en større andel av arbeidstakerne tar tidsbegrensede oppdrag som tilknyttede talenter. Når strukturene blir løsere, vil det også bidra til et mer mangfoldig arbeidsliv som gir flere muligheter for kompetent nordtrøndersk ungdom som vil prøve seg i arbeidslivet i hjemmefylket. Slike arbeidsplasser vil gi noe å leve av og leve for!