07.10.2011
Av
Professor Jan Ole Vanebo, HiNT
Høgskolelektor Thor Atle Thøring, HiNT
Hans Kristian Knudsen (MPA)
Digitale selvbetjeningsløsninger bidrar til økt kvalitet, tilgjengelighet og fleksibilitet for brukerne av offentlige tjenester. Vårt forskningsprosjekt Det Digitale Trøndelag har fokus på hvordan IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og digital forvaltning kan fungere som drivere og verktøy for forbedringer i offentlig tjenesteproduksjon?
Det er en klar trend over hele Europa at IKT i stor grad berører samhandlingen mellom borgere/brukere og offentlig forvaltning. EPSA 2009 var en konkurranse for å fange praksisfronten i offentlig forvaltning i EU og EØS-landene. Rapporten viser at IKT er et svært viktig instrument når det gjelder forbedringer i offentlig tjenesteproduksjon. Norge er pr. dags dato blant de ledende land i Europa når det gjelder utbredelse av bredbånd samt kunnskap blant innbyggere, men en EU-rapport viser at Norge inntar en 16. plass når det gjelder tilgjengelighet til nettbaserte tjenester.
IKT-Norge gjennomførte sommeren 2011 en undersøkelse om brukeropplevelsen av alle norske kommuners nettsider. Som referanse for beste praksis på området, har man benyttet København kommune. København oppnådde 41 av 51 mulige poeng fordelt på 17 ulike kategorier. I tillegg har de fått flere priser for gode løsninger og brukervennlighet overfor byens innbyggere når det gjelder sitt tilbud av digitale tjenester. I følge Fornyingsminister Rigmor Aasrud er Købehavn en stor kilde til inspirasjon da “de har mer tradisjon for fellesløsninger mellom kommunene”.
Total oppnåelig skår i undersøkelsen er 51 poeng. Det er 17 ulike kategorier med totalt oppnåelig 3 poeng per kategori. Det er tatt utgangspunkt i tre ulike brukerprofiler med tilhørende digitale oppdrag. Om en kommune har informasjon om svangerskapstjeneste, men ikke har påmelding de fått halv skår, og om de har helsetjenestebytte, men ikke tannhelse og fastlege har de fått 1 av 3 poeng. Årdal kommune er beste norske kommune med sine 26,5 poeng, mot 41 poeng til København.
Av de nordtrønderske kommunene er Stjørdal kommune høyt oppe med sine 23,5 poeng og ni tjenester på nett. Som vist i oversikten under har Steinkjer kommune og de andre kommunene i kategori I en poengskår på mer enn 16 og syv eller flere tjenester på nett. Neste kategori (II) er kommuner med poengskår mellom 15 og 10 poeng og minst 5 tjenester på nett. De øvrige kommunene kommer etter med færre enn 10 poeng og 5 tjenester.
Rangeringen av de nordtrønderske kommunene er som følger: I parentesene er angitt poengskår og antall tjenester på nett.
Norske kommuners nettsider og digitale tjenester gir lite attraktive brukeropplevelser og tjenestene er utilgjengelige og “halvdigitale”. Store offentlige ressurser kastes bort på å utforme de samme tjenester, skjemaer og nettsider i hver kommune, framfor å samarbeide og dele utviklingskostnader. Det finnes like mange skjema for samme tjeneste som det finnes kommuner, og samarbeid mellom kommuner om deling av tjenester eksisterer knapt.
Det Digitale Trøndelag (DDT)) er et spennende prosjektsamarbeid mellom 13 kommuner og de to fylkeskommunene i Trøndelag. Fylkesmennene er også med i samarbeidet.
Det overgripende målet med Det Digitale Trøndelag er å:
DDT/prosjektet arbeider med utvikling – og innføring av ulike it/løsninger med fokus på å ta i bruk standardiserte løsninger og er opptatt av å følge nasjonale standarder . Kompetanse og nettverksbygging er viktige stikkord for Det Digitale Trøndelag. Et nytt, spennende prosjekt er under oppstart. Prosjektet handler om å fullføre den digitale dialogen med innbyggere/næringsliv. I stedet for å få brevet på papir i postkassen, skal innbyggeren få en SMS om at det venter et elektronisk brev i MinSide postkassen.
Samarbeid mellom kommuner er fornuftig av flere grunner: kompetanse, motmakt til sterke leverandører og ikke minst av økonomiske hensyn. Et moderat anslag i følge IKT/Norge gir en pris pr digitalisert skjema på 100 000 kr. Om kommunene i snitt har 10 skjema som er så ulike hverandre at de ikke kan gjenbrukes, er det i følge IKT/Norge sine estimater et innsparingspotensial på 430 millioner kroner hvis alle landets kommuner samarbeidet om skjemautviklingen.
Du er her: 
(+47) 74 11 20 00