Estetiske fag og kompetanse

02.03.2011

Av
Kai Lennert Johansen, dosent ved musikkseksjonen ved HiNT.

I tider med PISA-undersøkelser og nasjonale prøver er mange opptatt av våre barns læringsutbytte med tanke på at det de lærer i grunnskolen vil være plattformen for videre læring, noe som i sin tur vil være avgjørende for adgang til et arbeids- og samfunnsliv i stadig endring. De må derfor få kunnskaper, men også holdninger, som kan vare livet ut, og det livet bør helst være godt, samtidig som de skal ha det bra her og nå.

Vi foreldre blir på ulike måter lett opphengte i de resultatene som presenteres fra disse undersøkelsene. Vi sammenligner og relaterer, spekulerer og kritiserer: Hvor god er vår skole eller vår kommune? Hvor på skalaen presterer vi? Hvorfor presterer de jamt over bedre i det og det fylket? Hvor godt er læringsmiljøet på vår skole? Er det faglige personalet dyktige nok?

Pedagogikkprofessor Nordahl ved Høgskolen i Vestfold har gjennom egne studier og annen relevant forskning vist at den viktigste faktoren for elevenes læring fortsatt er Læreren. Det handler om den kompetansen den enkelte lærer har, og med det forstår vi i hovedsak hans eller hennes faglige kunnskaper, men også evnen til å skape gode relasjoner til sine elever og til å lede læringsarbeidet .

Kunnskapsdepartementet har rettet søkelyset på nettopp på lærernes kompetanse gjennom det forslaget til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven som de sendte ut til høring høsten 2010. Der foreslås at det skal stilles krav til relevant fagkompetanse for å undervise i de enkelte fag. I stortingsmeldingen Læreren Rollen og utdanningen (St.meld.nr. 11 – 20018-09) slås det også fast at læreren er den enkeltfaktoren som i høyest grad påvirker elevenes læring, mestring og gjennomføring. Dette betinger at læreren må ha god faglig og metodisk kompetanse og at god fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og entusiasme.

Det er derfor meget gledelig at departementet nå foreslår å lovfeste krav om relevant kompetanse for å undervise.

Men hva er det departementet varsler i sitt høringsbrev? Jo, at det vil bli innført krav om 30 relevante studiepoeng for å undervise i norsk/samisk og matematikk på barnetrinnet (1-7. årstrinn), og at det på ungdomstrinnet vil bli foreslått krav om 60 studiepoeng for å undervise i norsk/samisk, matematikk og engelsk, og 30 studiepoeng for å undervise i øvrige krav. Dette innebærer at det kreves mer formell kompetanse i enkelte fag enn i andre på de ulike trinn.

Nettopp til det stiller jeg meg spørrende: Trengs det mindre formell kompetanse for å undervise i for eksempel praktiske og estetiske fag som kunst og håndverk og musikk? Trenger ikke lærerne som underviser i disse fagene en solid faglig utdanning på linje med de som underviser i samisk/norsk?

Statistisk sentralbyrås undersøkelse fra 2006 viser at i gjennomsnitt ca. 40 prosent av lærerne i grunnskolen ikke har noen faglig fordypning i fagene de underviser i (Lagerstrøm 2007). Derfor er det viktig å satse på et kompetanseløft, som departement har som hensikt. Men følgende kompetansesituasjon for praktiske og estetiske fag i grunnskolen gir særlig grunn til bekymring:

Over 50 % av lærerne som underviser i musikk og kunst og håndverk på 1.- 4. trinn har ingen utdanning i disse fagene. 35 % av musikklærerne på 5.- 7. trinn og 28 % på ungdomstrinnet har ingen musikkutdanning. Videre sier statistikken at 43 % av kunst- og håndverk lærerne på 5.- 7. trinn, og 30 % på ungdomstrinnet ikke har noen utdanning i kunst og håndverk .

Men en kan jo selvsagt spørre etter mange av disse lærernes uformelle kompetanse. Det finnes vitterlig nok dyktige lærere som eksempelvis underviser i musikk og som både har bakgrunn fra korps, kor eller bandvirksomhet, og som har virket som lærere i det frivillige musikkliv. Utmerket! Da har de sikkert lært seg mye om å forholde seg til barn og unge, og de kan utøve musikk. Men å være musikklærer eller lærer i kunst- og håndverk i grunnskolen krever så mye mer enn det. Her handler det om innsikt i en helhetlig opplæring for elevene, om å lære samhandling og lede estetiske læreprosesser, å kunne gjøre seg refleksjoner om musikk og kunst som estetisk uttrykksmiddel, om tilpasset opplæring, om å kunne bruke estetiske arbeidsformer i andre fag, osv. De praktiske og estetiske fagene representerer allsidige og varierte innganger til læring og er dermed sentrale i realiseringen av en tilpasset opplæring for alle elever. Fagene spiller en sentral rolle i en mer praktisk og relevant grunnskole, og er i følge elevundersøkelser de best likte skolefagene.

Professor Anne Bamford, som for tiden er i Norge for å samle data og lage en rapport om tilstanden for de estetiske fagene i norsk grunnskole, har gjennom sine undersøkelser vist til hvordan god estetisk undervisning har positive effekter på hele grunnopplæringen, på lokalsamfunnet og på elevenes sosiale og personlige utvikling. Vi har i dagens skole mange lærere med solid kunstfaglig kompetanse. Disse bidrar til økt selvtillit, mindre fravær og bedre lese- og skriveferdigheter blant barn og unge gjennom sin undervisning i musikk og andre estetiske fag. Disse har en solid utdannelse bak seg, med et solid innslag av estetiske fag som en viktig del av fagkretsen.

Bamford går imidlertid videre, og sier at om ikke undervisningen i de estetiske fagene er god, i betydningen gjennomført med lærere med solid kompetanse, bør en heller la undervisningen være!

Jeg er av den klare oppfatning at det bør være et prinsipp at alle barn har rett på å få lærere med kompetanse i alle skolens fag. Dette må være hovedregelen, og så må det heller gis dispensasjon fra forskriften i skoler der det er problemer med å skaffe kvalifisert personale. Å etablere kompetansekrav som signaliserer at noen fagområder har et B- preg vil være svært uheldig.