søk
Du er her Du er her: forsida/   Aktuelt / Kronikker og ko... / Flere ungdommer ønsker landbruksutdanning
 

Flere ungdommer ønsker landbruksutdanning

13.08.2010

Av
Knut Arne Hovdal, rektor på Høgskolen i Nord-Trøndelag
Hanne Solheim Hansen, dekan på Avdeling for landbruk og IT

I år har flere søkt studieplasser innen høyere landbruksutdanning. Vi mener at ungdommen ser behovet for å produsere mat nasjonalt og betydningen av den biologiske produksjonen for klimautviklingen. Ungdom som søker landbruksutdanning og grønn næringsutvikling ønsker å være med på styre utviklingen av næringslivet i regionen.

Flere søkere til høyere landbruksutdanning

Etter en 10 års periode der søkningen til høyere landbruksutdanning i Norge har vært halvert ser vi nå en økning i antall ungdom som ønsker å studere landbruk. De siste to årene har antall søkere til husdyrstudiet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag økt og fra i fjor til i år har søkertallet økt med 20% fra 44 til 53. Det er svært gledelig for samfunnet at flere ungdom ønsker å få innsikt i biologien, økonomien og økologien som setter premisser for hvordan landets matproduksjon skal være.

Landbrukets bidrag i samfunnet vil kreve kompetanse også i framtid

Både landbruksnæringa og landbruksforvaltninga er svært tydelige på at samfunnet trenger flere kandidater med høyere utdanning enn det som utdannes nå. Dette for at næringa skal kunne møte de forventninger samfunnet har til landbruket. Vi som er i samfunnet vil ha kvalitetsriktig mat fra et landbruk som er miljø- og dyrevennlig og vi vil ha en jobb. I Nord-Trøndelag produserer landbruket 10% av all mat i Norge, mens vi kun har 3% av befolkningen og landbruksnæringa i Nord-Trøndelag har veldig beviste holdninger til miljø og dyrevelferd. Landbruket og bedrifter knyttet til landbruket bidrar med 18% av arbeidsplassene i Nord-Trøndelag. I tillegg sørger landbruket for et fantastisk kulturlandskap og tilgang til store arealer som landbruket forvalter. For samfunnet som helhet er det viktig at matproduksjonen og arbeidsplassene opprettholdes eller økes. For å få til det trengs det flere folk med høyere landbruksutdanning. Det er derfor svært gledelig for samfunnet og for næringa at flere ungdommer nå ønsker seg landbruksutdanning.

Hva gjør utdanningsinstitusjonene?

Det er nå tre institusjoner i Norge som tilbyr høyere landbruksutdanning, Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Hedmark (HH). HiNT har tatt initiativ og satt seg i føresetet for at vi sammen kan møte kompetanseutfordringene som landbruket har i framtiden. Ved samarbeid og bevisst arbeidsdeling skal vi sikre både dybde og bredde i landbruksutdanningene. HiNT har sammen med UMB og HH utviklet et prosjekt, der vi vil tydeliggjøre overfor ungdom hvilke yrkesmuligheter høyere landbruksutdanning gir. Prosjektet skal også videreutvikle studietilbudene slik at vi også i fremtiden vil utdanne kandidater som har den kompetanse landbruket trenger. Videreutvikling av studiene vil bli gjort i nært samarbeid med ungdom og landbruksnæringa og det vil sannsynligvis føre til en endring av innhold i studiene og muligvis utvikling av nye studier. Målsetningene er å få enda flere ungdom til å ta høyere utdanning og at utdanningsinstitusjonene skal bli enda flinkere til å dekke samfunnets fremtidige behov. Det er første gang de tre institusjonene samarbeider på denne måten og vi er stolt over å ha fått dette samarbeidet i gang. Prosjekter er så langt støttet av Fylkesmannne i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

HiNT satser offensivt på Grønn næringsutvikling

I følge St. meld. nr. 39, Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, fra Landbruks- og matdepartementet er og skal landbruket være en del av klimaløsningen. For å få til mer klimavennlig landbruk må vi øke kunnskapen om hvordan ulike typer produksjon påvirker klimaet. På dette fagfeltet trenges mer forsknings og endret produksjonsmetoder må i neste rekke implementeres. Innen andre næringer vil tilsvarende forskningsarbeid og implementering av nye produksjonsmetoder også trengs. Det vil bli et behov for at alle samfunnets næringer leverer tjenester og produkter som klimavennlige. Det betyr at samfunnet har behov for folk som kan bedriftsutvikling og som samtidig kan ta hensyn til klimaeffekt av aktiviteten. I fremtiden vil en kombinert kompetanse om bedriftsutvikling og klimakunnskap være nødvendig innen alle næringer og bransjer. For å dekke det behovet har HiNT i nært samarbeid med landbruksnæringa i Norge og Sverige utviklet studiet Grønn næringsutvikling. Dette studiet starter med den første gruppen av studenter i år og de første bachelorkandidater vil være klare til å bidra i samfunnet fra 2013. På sikt forventer vi årlig å uteksaminere ca 30 kandidater med bachelorgrad i Grønn næringsutvikling. Disse ungdommene vil være svært viktige for en videre klimavennlig utvikling av næringslivet i Nord-Trøndelag og i Norge.
Landbruksfylket Nord-Trøndelag og HiNT har et felles ansvar for å bidra til både riktig og nok kompetanse i landbruket i framtiden. Mat må vi ha i framtiden også og for at denne maten skal bli produsert og foredlet på en bærekraftig måte, så vil det være avgjørende viktig å tilføre næringen ”riktig” og ”nok” kompetanse både gjennom forskningen og utdanningene. HiNT vil sammen med våre samarbeidsparter i Nord-Trøndelag og gjennom samarbeidet med UMB og Høgskolen i Hedmark ta vårt ansvar for å tilføre samfunnet kompetanse innen dette feltet og vi kan love å være en pådriver for at vi sammen med samfunnet tar et felles ansvar for dette.

(juli, 2010)

 
 
Postadresse:

Høgskolen i Nord-Trøndelag
Postboks 2501
NO-7729 STEINKJER
t (+47) 74 11 20 00
p postmottak@hint.no
Org.nr. 971 575 905