Fungerer læreplaner som smarttelefoner?

07.10.2011

Av
Høgskolelektor Kjersti Tommelstad, Høgskolen i Nord-Trøndelag

Ny teknologi blir forstått og tatt i bruk ved hjelp av eksisterende vaner – enten det handler om læreplaner eller telefoner. Kunnskapsløftets utforming av læreplaner tok få hensyn til læreres eksisterende erfaringer og vaner.

I sommer skiftet jeg telefon. Min velkjente tastetelefon ble skiftet ut med en smarttelefon. Den nye har dobbelkjerneprosessor og kan surfe. Nå kan jeg ta gode bilder og lese e-post, men aldri har jeg sendt flere meldinger med stavefeil.

Utdanningsreformen Kunnskapsløftet betydde nye læreplaner i fag for grunnskolen og den videregående skolen. Hensikten var å utvikle skolens "Kultur for læring" (St. meld. nr. 30 2000-2004) for å gi alle elever like utviklingsmuligheter med en likeverdig forsterket, tilpasset opplæring (Rundskriv F-13/04, Kvalitetsutvalget NOU 2003:16).

De nye læreplanene skulle gi lærerne større pedagogisk og metodisk handlingsrom på tvers av klassetrinn. Målene endret seg fra å rette seg mot elevene som gruppe, til å rette seg mot eleven som individ. Ansvaret for konkretiseringen av kompetansemålene ble desentralisert fra stat, til kommuner, skoler og lærere. På vei fra Stortinget til klasserommet skal mål gradvis konkretiseres. Valg av innhold og metode evalueres gjennom elevens måloppnåelse. På samme måte som smarttelefonen har de nye læreplanene fått et annet teknologisk innhold enn de gamle.

For å begripe hvordan jeg kunne bruke smarttelefonen, brukte jeg mine mobilerfaringer og trykket i vei. Flere av utfordringene hang sammen med mine gamle vaner. Særlig var berøringsskjermen problematisk. På den gamle kunne jeg skrive meldinger i blinde. Den nye krever dyp konsentrasjon og en treffsikker finger. Både privat og på jobb har vi tilsvarende vaner som vi gjerne tar for gitt. Fordelen er at vaner sparer tid og effektiviserer handlinger. Ulempen er de ”binder” og strukturerer hvordan vi jobber. Vaner er ikke konstante, og de kan endres. Men enhver endring skjer med utgangspunkt i de eksisterende.

På mange skoler lager lærere og team årsplaner. De er grove oversiktplaner for skoleåret. Planene deles ut til foreldre, og lærerne holder kontroll med tiden og temaers rekkefølge. Denne praksisen ble oversett av Kunnskapsløftet. Årsplaner nevnes ikke i de sentrale stortingsmeldingene Kultur for læring eller … og ingen stod i igjen. Av lærerne ble heller ikke årsplanene eksplisitt forstått som en del av konkretiseringen. Skolene hadde andre planer som fulgte Kunnskapsløftes læreplanteknologi. Lærerne brukte dem lite og manglet eierforholdet. De opplevd det lokale læreplanarbeidet som et tidkrevende pliktløp og med lite rom for variasjon.

Årsplanene viste hvordan lærernes planlegging var preget av vaner med organisatorisk, redskapsrelatert og fagspesifikk karakter. De organisatoriske uttrykte regler for når, med hvem og hvordan arbeidet skulle skje. Redskapsvanene viste hva og hvordan lærerne brukte tidligere årsplaner, lærebøker og læreplaner som utgangspunkt. De fagspesifikke vanene hadde utspring i det aktuelle fagets egenart, og årsplaner i norsk var for eksempel mer ferdighetsorientert enn samfunnsfag.

Hendelsen som sterkest utfordret lærernes eksisterende vaner, var et nytt redskap. En ny lærebok i norsk. Lærebøkers styring av undervisning blir ofte forstått som problematisk, men lærerne beskrev hvordan knekking av læreverkets kode, hadde bidratt til å endre deres vaner. De tok i større grad enn tidligere i bruk egne profesjonelle erfaringer – både fra klasserommet - og fra læreplanen via gjennomført sensoropplæring og sensurering i norsk. Dette aktualiserer hvordan lærebøker sammen med relevant kompetansehevning og læreplan, står sentralt skolers utviklingsarbeid. Styring av skolen skjer langs flere dimensjoner og når disse trekker i samme retning og knyttes til eksisterende vaner, endres lærernes vaner.

Stortingsmeldingen nr. 31 (2007 – 2008) Kvalitet i skolen forholder seg til lærernes eksisterende vaner gjennom å koble lokalt arbeid med læreplaner til blant annet årsplaner. Da gir læreplanteknologien rom til eksisterende vaner og deres betydning for hvordan ny teknologi blir tatt i bruk. Å skape kultur for læring må ta utgangspunkt i lærernes profesjonelle og eksisterende vaner.
Min nye smarttelefon krever tid og øvelse. Både eksisterende vaner og telefonens teknologi har vært begrensende. I dag klarer jeg stort sett å sende beskjeder. Men ennå har jeg ikke forsøkt å synkronisere kalenderen. Og jeg savner fortsatt tastene.