Kosthold som religion

28.12.2011

Av
Randi Skaugen, høgskolelektor

Den norske forbruker er opptatt av sunnhet og helse. Et sunt kosthold er det derfor mange som er interessert i.

Løssalgspressen vet å utnytte våre interesser, og i det siste er det lavkarbodietter som har vært i vinden. Fra en situasjon der mye av fokuset var rettet mot fettinnholdet i maten, har oppmerksomheten nå blitt vridd mot de «farlige» karbohydratene. Og den norske forbrukeren er lydhør: Fra en situasjon der smørbergene hopet seg opp fordi alle ville ha lettprodukter med lavt fettinnhold, har vi i dag en situasjon der det er vanskelig å dekke etterspørselen etter smør, fløte og rømme. Pendelen svinger – fra det ene ytterpunktet til det andre. Noen går så langt som å hevde at kosthold har blitt religion. Og mot tro er det som kjent ikke mulig å argumentere. Dette er da heller ikke et forsøk på å argumentere for eller mot lavkarbo. Men hvis kosthold blir religion er det likevel på tide å reagere.

I perioden fra 1962 til 1974 utgjorde hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag halvparten av alle dødsfall i Norge. Den raske økningen i disse sykdommene, førte til et sterkt fokus på vår livsstil. Helsemyndighetene ga oss råd om kosthold, om trening, om å kutte røyken. Og det hjalp: Ifølge Helsedirektoratet har andelen dødsfall grunnet hjerte- og karsykdommer sunket til 39 prosent i 2003. En del av forklaringen på dette er naturligvis at behandlingen av infarkt og hjerneslag har blitt langt bedre. Men de fleste er enige om at vektlegging av et sunnere kosthold, og en sunnere livsstil generelt har hatt betydning. For vi lyttet til rådene som ble gitt. Og fett, spesielt mettet fett, var den store stygge ulven. Så vi kuttet lydig ut smøret, drakk skummet melk og skar bort fettranda på kotelettene.

Til tross for at vi gjorde vårt beste for å unngå det farlige fettet, la vi på oss. Både gjennomsnittlig vekt, og andelen som er overvektige i befolkningen har økt fra begynnelsen av 1960-årene og frem til i dag. Det er grunn til å tro at dette har sammenheng med at folks daglige/nødvendige fysiske aktivitet er betydelig redusert som følge av de strukturelle endringene i samfunnet, samtidig som energiinntaket ikke er tilsvarende redusert. Vi trimmet mer – treningsstudioer dukket opp som paddehatter, og svette joggere ble et dagligdags syn. Men et par treningsøkter i uka kan vanskelig erstatte ei arbeidsuke med kroppsarbeid! Og selv om vi reduserte fettinnholdet i maten fra ca. 40 til ca. 35 prosent av kostens energiinnhold, økte vi samtidig sukkerforbruket – spesielt i form av søte leskedrikker og godterier.

Sukker ble for alvor satt på dagsorden mot slutten av nittiåra, og vi fulgte lydig opp. Sukkerets andel av kostens energiinnhold sank fra 17 til 13 prosent fra 2000 til 2010. (Men er fremdeles høyere enn anbefalt nivå, som er høyst 10 % av energiinnholdet i kosten.) Helsemyndighetene er nok fremdeles ikke fornøyd med oss, men vi drikker vann fra flaske og gjør så godt vi kan.

Så dukket det opp noen dissonanser i helsekoret. Fett var kanskje ikke farlig likevel? Var det karbohydratene vi skulle passe oss for? Plutselig svevde begreper som lavkarbo og ketosemodus rundt oss. Dårlig ånde var ikke lenger pinlig – det var et bevis på at dietten fungerte. Vi skulle spise oss slanke! Bort med lettproduktene – frem med smør og rømme og fløyte! Bort med grovbrødet – frem med egg og bacon!

«Hva du er, vær fullt og helt – ikke stykkevis og delt» skriver Ibsen i Brand. Og det mottoet er det tydeligvis en god del av oss som ønsker å etterleve. Kanskje er det pietisten i oss som slår til, eller kanskje er vi nordmenn mer opptatt av helse og utseende enn godt er? Faktum er i hvert fall at en del av oss villig hopper fra den ene ytterligheten til den neste. Pendelen svinger: fra å være fanatiske motstandere av fett, blir vi fanatiske tilhengere.

Men mennesket lever som kjent ikke av brød (eller bacon) alene. For de aller fleste har mat en betydning som går langt ut over at den er en nødvendig energikilde; mat er en kilde til sosialt samvær, til trivsel, til et godt liv! På samme måte som egen opplevelse av helse er noe langt mer enn fravær av sykdom. Opplevelsen av god helse er også koblet til trygghet, følelsen av mestring, gleden i gode sosiale relasjoner.

Når kostens sammensetning blir ensidig fokusert, mister maten mye av sin sosiale funksjon. Og når vi i tillegg har en situasjon der ekspertene ikke kan enes om hvem som eier sannheten, kan kosthold bli en kilde til bekymring, snarere enn trivsel. Hvor svinger pendelen i morgen, og hva er det som er farlig å spise da? Kanskje er det slik at utryggheten som skapes gjennom de mange, til dels helt motstridende, oppslagene om kosthold i media er en større fare for folkehelsen enn selve kostholdet?

Hvilken effekt lavkarbobølgen vil ha på helsen vår gjenstår å se. På tross av at dødeligheten av hjerteinfarkt i Norge snart er på samme lave nivå som i middelhavslandene, er infarkt fortsatt den vanligste dødsårsaken.

Kronikk 27.desember 2011 (i Adressa/adressa.no)