08.10.2010
Av
Rolf Diesen, førstelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag
De fleste knytter komponisten Paul Okkenhaug (1908–1975) til Spelet om Heilag Olav og den musikken som har vært å høre på Stiklestad hver sommer i over 50 år. Han etterlater seg imidlertid så mye mer musikk enn den. Dette er noe av grunnlaget for prosjektet Dokumentasjon av kulturarv etter Paul Okkenhaug.
Kulturarven etter Paul Okkenhaug er mangfoldig. I første rekke står selvsagt alle komposisjonene han etterlot seg, notert med klar og vakker noteskrift. Disse komposisjonene var på ingen måte samlet systematisk, mangt ble delt ut til utøvere ved fremførelser, og mangt kan fortsatt ligge «lagret» i mange hjem. For en tid tilbake dukket originalmanuskriptene til sangen «Det var i kveld» (tekst Per Sivle) og «Levangervalsen» opp. Den siste med pseudonymet Holger Plog som komponist. Dette originalmaterialet samles nå på Norsk musikksamling (Nasjonalbiblioteket) i Oslo.
Okkenhaug var en mester innen improvisasjonskunsten. Mange opplevde det i tilknytning til gudstjenestene i Levanger kirke, færre fikk høre det han gjorde ved klaveret i egen stue, eller på seljefløyta ute en vårdag. Til alt hell var han en av de første som skaffet seg en Tandberg båndopptaker på begynnelsen av 50-tallet. De om lag 100 båndene som er oppbevart viser mye av dette, også forarbeider til komposisjoner, intervjuer og opptak av folkemusikere og fortellere i regionen og annet av dokumentarisk interesse for vår region, ikke bare innen musikk.
I en spesiell stilling står brevsamlingen, med et omfang på om lag 2500 brever. I tillegg til det dagligdagse og personlige, som jo brev inneholder, belyser også mange av disse brevene de kunstneriske og samfunnsmessige prosessene som Paul Okkenhaug måtte håndtere ved å være både komponist og gårdbruker i et miljø der jordbruket forståelig nok var langt viktigere enn musikken. Mange av brevene er også knyttet til komponistens mor, forfatteren og samfunnsdebattanten Sigrun Okkenhaug. Registreringen av disse brevene er nå godt i gang i et samarbeid med Gunnerusbiblioteket (NTNU) i Trondheim.
Endelig skal nevnes de mange intervjuene som er gjort, og fortsatt skal gjøres, samt det verdifulle materialet vi har etter Paul Okkenhaug-dagene. Hvis noen av leserne har opplysninger som ytterligere kan belyse hans musikalske virke, vil jeg være glad for å bli kontaktet.
Utfordringen er fremtidig tilgjengelighet til slikt materiale. En tilgjengelighet som i dag betyr at dette kan nås på egen datamaskin, selvsagt med de begrensningene i tilgang som må ligge i et slikt materiale, både av personlig og juridisk karakter.
I skrivende stund arbeides det med to muligheter for musikkdelen. Den ene er i et samarbeid med Griegakademiet (Universitetet i Bergen) der vi gjennom Norgesuniversitetet håper å kunne utvikle en såkalt digital læringsplattform med publisering av tidligere norsk musikk og annen lyddokumentasjon, samt distribusjon av noter.
Den andre muligheten ligger i det nasjonalt etablerte Musikkarvprosjektet, der formålet er å sikre vern, redigering og publisering av musikk, slik at historiske verker kan bli fremført av utøvere for publikum nasjonalt og internasjonalt. Fra Okkenhaugs hånd er det verker som tilhører denne kategorien, spesielt med tanke på sangene, klaverstykkene og orkesterverkene.
I dette perspektivet er det samtidig av avgjørende betydning at Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) vil bruke skaperkraften til Paul Okkenhaug som inspirasjon for våre studenter i sine musikkstudier, og i studier som nok oftest vil resultere i helt andre musikalske retninger enn Okkenhaugs musikk representerer.
HiNT har i mange år engasjert seg i undervisning og formidling av hans musikk. Paul Okkenhaug-dagene i 2001, 2005 og 2008, i samarbeid med Levanger kommune, er det sentrale arbeidet i så måte. Noen steg er allerede tatt for å ivareta et minne og samtidig stimulere til inspirasjon. Musikksalen heter nå Okkenhaugsalen, det nye musikkstudioet har fått navnet «Bringsen» etter en feleslått i tradisjonen og et klaverstykke av Okkenhaug. Vi gjennomfører også et årlig seminar knyttet til hans navn. I årets seminar er eksempelvis Bringsen-musikken grunnlag for videre bearbeidelse, med ulike musikalske virkemidler og uttrykk. En slik måte å arbeide på, utprøving og deretter presentasjon av et musikalsk materiale, vil også være viktig å se på som grunnlag for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) innen musikk, som jo først og fremst er et fag av utøvende og opplevelsemessig karakter.