Miljøsertifiserte miljøsvin

22.06.2011

Av
Kari Merete Andersen, førstelektor ved HiNT

Oleon i Sandefjord er miljøsertifisert, men fikk Bellona-aksjon – er de et miljøsertifisert miljøsvin?

Pressen har hatt oppslag om miljøsertifiserte bedrifter som ikke akkurat opptrer miljøvennlig. ”Hydro renvasker skitten russisk aluminium” var et oppslag som fortalte om store miljøproblemer og helseskader hos befolkningen ved de russiske aluminiumsverkene som Hydro importerer fra. Hydro er miljøsertifiserte etter den internasjonale ordningen ISO 14001 Miljøstyring. Statkraft, også miljøsertifisert, havnet i avisene fordi de ikke har håndtert giftig blåsesand på rett måte. Oset renseanlegg i Oslo har miljøsertifikat. Mange stusser over at Statoil kan være miljøsertifisert, spesielt fordi de stadig holder fram med oljesandprosjektene i Canada. Fiskeoppdrettsbransjen kritiseres i miljøsammenheng, men flere oppdrettsbedrifter er miljøsertifisert. Bellona har nettopp hatt aksjon hos Oleon i Sandefjord, som også er miljøsertifisert.

”Miljøsertifiserte miljøsvin” er bedrifter som er miljøsertifisert, men som likevel forårsaker miljøproblemer. Noen ganger er dette en spissformulering, andre ganger helt berettiget. Vi ønsker ikke at miljøsertifisering skal være ”grønnvasking”, og vi ønsker ikke å bli lurt til å tro at en virksomhet er mer miljøvennlig enn den faktisk er. Når en bedrift er miljøsertifisert vil vi stole på at den jobber aktivt med sine miljøproblemer, på en måte som monner.

Internasjonale sertifiseringer er de beste og er nyttig i globaliseringens tid. For alle land og virksomheter i hele verden gjelder ISO 14001. Norge har 800 slike miljøsertifikater, Sverige 4500. Vi hører i blant at internasjonal sertifisering er for komplisert for norske småbedrifter, men dette er en seiglivet myte som kommer fra folk som ikke kjenner ordningen. HiNT har hatt studium i miljøledelse og samarbeid med næringslivet i mange år. I vårt regionale nettverk for miljøsertifiserte virksomheter (90 personer) har de minste bedriftene 5 ansatte. De største hos oss har 12 000. Det er altså absolutt ikke størrelsen det kommer an på – systemet tilpasses bedriften og hvilke miljøutfordringer den har.

For å unngå miljøsertifiserte miljøsvin er første krav at de som gir sertifikat må være dyktige og ærekjære på vegne av miljøsertifiseringsordningen. Våre studenter har på bedriftsbesøk fått høre at det er enkelt å få sertifikatet fordi bedriften bruker en konsulent som er kompis med sertifisøren i et akkreditert sertifiseringsselskap. Dette tar seg dårlig ut, både for bedriften som forteller det, for sertifiseringsselskapet, for Norsk akkreditering som skal godkjenne sertifiseringsselskapene, for hele miljøsertifiseringsordningen - og dermed mistenkeliggjøres også andre bedrifter som har miljøsertifisering. Kompishistorien grumser til troverdigheten og bedriften viser dårlig forståelse for miljøsertifisering ved å fortelle slike historier. Denne bedriften ser ut til å ha fått miljøsertifikatet ufortjent, ganske enkelt fordi de ikke har riktig holdning og dermed ikke følger kravene i standarden ISO 14001.

Mot miljøsertifiserte miljøsvin trenger vi voktere. Voktere er pressen, offentlige myndigheter, miljøorganisasjoner, fagfolk, andre sertifiserte bedrifter og våkne enkeltmennesker. Miljøorganisasjonene er svært viktige voktere, og gjør en uvurderlig jobb. Vi ser kampanjer som monner. Etter å ha vært utsatt for en kraftig ”Green my Apple”-kampanje ble resultatet at Apple fjernet toksisk PVC-plast i MacBook og Mac-maskiner. En stor kampanje som gikk over flere år var rettet mot produsenten av gråtepapiret Kleenex, Kimberly-Clarke, som truet gamle skoger i Canada og andre steder på kloden med hogst. Kampanjen brukte en logo som var lik Kleenex’ logo, men med navnet Kleercut. Mange av Kimberly-Clarke’s produksjonssteder rundt om i verden er ISO 14001-sertifisert. Til slutt publiserte Kimberly-Clarke en ny miljøpolitikk, og nye miljømål for både vern og forvaltning av skog. Kampanjen hadde da pågått siden 2004. Oppslaget om at Hydro ”renvasker skitten aluminium” er også et eksempel som kommer fra arbeidet som miljøorganisasjonene gjør (Natur & miljø 2/2010).

Er miljøsertifisering bare grønnvasking? Vi har forskning og praktiske erfaringer som viser at de fleste miljøsertifiserte virksomheter gjør en god innsats for å redusere sine miljøproblemer og lage stadig bedre produkter, miljømessig sett. Virksomheter med ISO 14001 er i de aller fleste tilfeller både dyktige og engasjerte i sitt miljøarbeid, og blir stadig bedre år for år. Samtidig må alle vi som står rundt passe på og følge med mot grønnvasking. Vi er helt avhengige av dyktige voktere.