02.03.2011
Av
Morten Haugen, bokanmelder og spesialbibliotekar ved HiNT
I fem og et halvt år har jeg brukt mye av fritiden min til å bidra til Wikipedia. Hvorfor gjør jeg det? Og hvordan fungerer det?
TIÅRINGEN er blitt en av Internetts suksesshistorier, mest på grunn av det nye konseptet for kunnskapsproduksjon: vi kan alle bidra.
Hva er det som driver oss? For det første kunnskapsglede. Jeg har gått fra å tenke «det skulle jeg gjerne lest mer om, til: det kunne jeg tenke meg å skrive om på Wikipedia». Med lærelyst som drivkraft har jeg skrevet om finske presidenter, verdensarvstedene i Afrika, to Shakespeare-stykker, nasjonalparkene og Theodor Kittelsen – for å nevne noe.
Det finnes mange bøker om Hamsun. Men det er «min» tekst som blir mest brukt. Det er både motiverende og en anelse skremmende ved sitt alvor.
Dugnadsånd er også en forklaring. Vi liker å bidra med noe nyttig. En tredje grunn er definisjonsmakten. Jeg ser at mange vil være med på å formulere definisjonene, og spesielt frister det med emner som er kontroversielle.
Den typiske wikipediaskribenten er en mann (85 prosent) med noe høyere utdannelse. Han kan være tenåring, student, middelaldrende eller pensjonist.
Mer enn 90 prosent av innholdet på norsk Wikipedia skrives av en åpen kjernegruppe på 400–600 personer; hvor nye stadig kommer til.
Det er lurt av deg å være skeptisk til det du leser på Wikipedia. Og alle andre steder. Du bør videreutvikle din tvil om Wikipedias pålitelighet til en allmenn skepsis til tekst som autoritet.
I møte med Wikipedia blir din vurderingsevne viktigere enn vanlig: Er teksten troverdig? Fungerer språk, argumentasjon og kildebruk? Har forfatteren en agenda? Hva er viktigst av korrekte detaljopplysninger og troverdige årsaksforklaringer?
Den kildekritikk vi påtvinges i møte med Wikipedia bør vi bruke på alle andre tekster også, både på papir og på skjerm.
Alle kan skrive på Wikipedia. Og vi velger selv hva vi vil skrive om. Det er summen av disse individuelle valgene som avgjør hvordan leksikonet vokser. Insekter? Kinesisk geografi? OL-utøvere? Velg selv!
Wikipedia har demokratisert leksikonredaktøryrket. For ti år siden hadde vi ca. 10 leksikonredaktører i Norge. På Wikipedia deltar hundrevis av motiverte amatører i diskusjoner om redigeringskriterier og stilmanualer.
Det mest fascinerende er at Wikipedia virker! At det blir mer og mer fornuftig stoff, og at vi har utviklet rimelig gode rutiner for å fjerne vandalisme og megle mellom ulike syn på en sak.
Wikipedia er en frukt av utdanningssamfunnet. Troen på at alminnelige mennesker er i stand til å sette seg inn i et emne, gjengi et fokusert sammendrag og i fellesskap diskutere seg frem til løsninger ved uenighet.
Selvsagt virker det ikke hver gang, jeg har sett flere artikler hvor de grunnleggende faglige begrepene mangler. Men det må du ta med på kjøpet. Wikipedia er nemlig ikke et ferdig leksikon. Ikke ennå. Aldri, faktisk.
Du er her: 
(+47) 74 11 20 00