Pestalozzi, Europarådet og utdanning

27.10.2010

Av
Anne B. Reinertsen, førsteamanuensis i Pedagogikk ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Johann Heinrich Pestalozzi (1746-1827) var en viktig sveitsisk født utdanningsfilosof som utviklet en holistisk pedagogikk fokusert på utvikling av hele mennesket; intellektuelt, følelsesmessig og kroppslig - hode, hjerte og hånd. Europarådet, hvor Thorbjørn Jagland for tiden er generalsekretær, har etablert et eget Pestalozzi opplæringsprogram som bygger nettopp på denne pedagogikken.

Programmet setter utdanning og lærere i sentrum for den prosessen heterogene og multikulturelle europeiske samfunn best kan svare på de utfordringene vi til enhver tid står overfor gjennom å styrke de verdiene Europarådet står for: Demokrati, menneskerettigheter og folkeretten. Målet er både økt kapasitetsutvikling, kunnskaps- og kompetansebygging. Programmet tilbyr ulike internasjonale kurs, seminarer eller moduler for lærere i samarbeid med alle 49 medlemstater rundt omkring i Europa. Det er åpent for alle som arbeider med utdanning å søke. Hvert land har en egen kontaktperson samt slike som undertegnede som er deltakere i ulike delprosjekter. Jeg arbeider med ”Utdanning og det å forhindre forbrytelser mot menneskeheten ”. Det er en stor problemstilling for å si det slik, men nettopp derfor utfordrende og meningsfull, synes jeg. Det gjør det spennende og viktig å være lærer. I min gruppe har noen jobbet med overgrep mot barn. Andre med moderne slavehandel og/eller menneskehandel. Noen jobber med konkrete eksempler i ulike land, slik som Rowanda i 1994 og Kongo fremdels i dag hvor for eksempel overgrep mot kvinner er en systematisk del av krigføringen for å bryte ned motstanderen kulturelt, etnisk og moralsk. Konkret utvikler man forskjellige undervisningsopplegg på bakgrunn av ulike temaer og eksempler nettopp for å prøve å forhindre at noe fortsetter eller at liknende skjer igjen. Selvfølgelig er tanken på Holocaust aldri langt unna. Andre grupper jobber med ”religiøs og etnisk toleranse”, ”demokratiske kjerneverdier” og ”autobiografisk skriving i interkulturell sammenheng”. Det finnes et eget ”Kosovo team” og et team som jobber med ”forståelse av den andre” for å nevne noe.

De ulike prosjektene er organisert som nettverk, og varer fra 18-24 måneder og man har minst to samlinger à fire dager et eller annet sted i Europa. Man får veiledning underveis. Når man ikke er samlet har man en egen e-plattform å kommunisere på. Deltakerne får tilgang på informasjon og ferdigutviklet og utprøvd kursmateriell i tillegg til det man utvikler selv. Det å møte andre som arbeider med slik utdanning samt det å skulle samarbeide med andre fra ulike kulturer enn sin egen og med helt andre erfaringer gir en ekstra bonus i form av utvidet perspektiv. Europa er svært sammensatt og det er svært interessant å lære sammen på tvers av grenser og ulikheter. Mange ganger kan det nok derfor føles som om man egentlig lærer mest om seg selv.

Arbeidet det her er snakk om og de diskusjonene vi har i Pestalozzi sammenheng er ofte knyttet til meningskonstruksjon og identitetsutvikling. Men for at fokus på identitet ikke skal låses til å dreie seg om for eksempel nasjonal identitet så spør vi ikke kun om hvem jeg er, men hvor jeg er, hvordan jeg er og når? Da får man i tillegg med seg tanker om historie, sted, sammenhenger/relasjoner og ikke minst følelser som er så viktige å være klar over hvis vi skal ha noen forhåpninger om å utgjøre en virkelig forskjell.

Kravene som settes til de som ønsker å delta er at man:

• Er åpen for å arbeide med kolleger fra andre kulturelle sammenhenger
• Har en genuin interesse i å forstå utdanningens rolle for å gjøre Europarådets verdier meningsfulle for morgendagens innbyggere
• Kan jobbe på de språk som er relevant for ulike kurs (for det meste gjelder dette engelsk, tysk eller fransk, men på noen kurs velges andre språk)
• Er villig til å spre det arbeidet og de resultatene man blir del i videre i ens eget (profesjonelle) hjemmemiljø

Arbeidet organiseres primært i Strasbourg med den flotte europarådsbygningen som ramme. Like ved ligger bygningen som huser den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Det finnes i tillegg et senter i Tyskland (Bad Wilbad) og ett i Norge (Wergeland Senteret i Oslo), som er viktige støttespillere i både utvikling av innhold, men også gjennomføring av kurs, seminarer og lignende. Falstad senteret på Levanger tar også del i det faglige samarbeidet der det er naturlig. Sentralt står altså praktisk aktivitet og utvikling av våre neste praksiser. Videre det individuelle ansvaret vi alle har for framtiden. ”Fra andre burde til jeg gjør”, var den ”hjemmeleksen” vi alle fikk i oppgave å jobbe med i våre ulike prosjekter da vi møttes i Strasbourg i september. Og for å sitere en annen lærer som også deltar:

”Det jeg lærte fra seminaret generelt var en videre forståelse av den rollen interkulturell utdanning kan ha som en måte å øke likeverd og respekt mellom ulike kulturer. Jeg ble også oppmerksom på det faktum at man som lærer må begynne med seg selv. Det praktiske arbeidet gav meg mange nye redskaper å bruke i min egen undervisningspraksis”.

Norske elever skårer høyt både på systemkunnskap og demokrati forståelse og hva det innebærer av plikter og rettigheter. Vi lever i et av verdens mest demokratiske land. Likevel trenger vi stadige påminnelser på hva demokrati, menneskerettigheter og rettsstaten betyr for oss, spesielt når det oppstår feil eller når verdiene blir truet. I tillegg er det viktig, slik jeg ser det, å bidra med det man kan i et solidaritetsperspektiv. Det er mange land selv i Europa som har lang vei å gå. Vi kan gå sammen. Og ingen bidrag er for små.

For mer informasjon gå til http://www.coe.int/pestalozzi