24.09.2010
Av
Knut Arne Hovdal
Rektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag
Samfunnet blir stadig mer komplekst og endringstakten øker. Det er bred enighet på tvers av politiske partier og politisk nivå, om at den videre samfunnsutviklingen må være kunnskapsbasert. Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) møter behovet for økt kvalitet i utdanningene gjennom økt forsknings- og utviklingsaktivitet, helhetlig og lengre utdanninger, tett samarbeid med andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og endringsrobusthet i utdanningene.
Vi kan daglig lese om de utfordringer som samfunnet står i og overfor. Det er mulig å trekke fram utallige eksempler på konkrete utfordringer i vår region. Jeg velger å løfte fram noen spørsmål knyttet til helsesektoren og matproduksjon for å illustrere mitt poeng.
Hvordan skal vi som samfunn møte eldrebølgen, nye sykdommer og flere mennesker med sammensatte sykdommer? Hvor mange helsearbeidere trenger vi? Har vi riktig og nok kunnskap om hva som må gjøres? Hvilken kompetanse trenger fremtidige leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, og hvordan skal vi som samfunn sørge for at det blir et godt samspill mellom ulike typer kompetanse?
Fram til 2030 blir det om lag en milliard flere mennesker på kloden og om lag en million flere i Norge. Alle disse skal ha mat som er produsert på en bærekraftig måte. Matproduksjon i kobling med økonomi, nyskaping, miljø, bærekraft og naturgrunnlaget er svært krevende. Disse områdene er hver for seg store kunnskaps- og kompetanseområder. I matproduksjon skal bonde beherske denne kompetansen i samspill. Matproduksjon for en større befolkning krever at vi som samfunn lykkes med å legge til rette for at bonden kan få tilgang til nødvendig kompetanse for å håndtere denne kompleksiteten.
De samfunnsutfordringer som ligger foran oss, kan etter mitt syn kun løses gjennom tett samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene og politiske myndigheter, og i tett kobling mot de aktuelle samfunnsområdene. For HiNT handler dette om å skape kvalitet i utdanningene og i forskningen. De senere årene har vi derfor arbeidet systematisk med følgende forhold:
Samarbeid med andre utdannings- og forskningsinstitusjoner. Sternø-utvalgets (NOU 2008:3) analyse av utfordringene i høyere utdanning, konkluderte med at de aller fleste fagmiljøene i Norge ikke er robuste nok. Denne utfordringen har vi tatt på alvor i HiNT, ved å etablere forpliktende samarbeid med relevante samarbeidspartnere i inn- og utland. Det betyr at nesten alle utdanningsområdene nå er i konkret samarbeid med andre. Eksempelvis samarbeider vi tett med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og NTNU innen skole og helse, områder hvor vi har et felles samfunnsansvar i Midt-Norge. På landbruksområdet samarbeider vi med Universitetet for miljø- og bioteknologi (UMB) og Høgskolen i Hedmark. Sammen er vi de eneste aktørene som har landbruksfaglig utdanning og forskning. Innen økonomi og ledelse samarbeider vi tett med Copenhagen Business School og HiST. Dette som noen eksempler på hvordan vi bygger faglige robuste miljø sammen med andre.
Forskning og utdanning i tett kobling gir oss mulighet for minst tre ting; 1. Tilføre samfunnet kunnskap, 2. Utvikle utdanningene, slik at studentenes kompetanse til enhver tid er relevant (dynamiske utdanninger) og 3. At studentene ved sin deltakelse på FoU gjennom utdanningen blir trenet i kritisk tenkning og får økt evne til å være en aktiv bidragsyter for å utvikle egen virksomhet i samfunnet.
Tydeliggjøring av satsningsområder, systematisk bygging av forskningskompetanse og målrettet ressursbruk er tiltak vi har gjort for å sikre kvalitet i forskningen ved HiNT. Vi er i ferd med å bygge opp fire forskningsprogram som går på tvers av avdelinger og fag, i den hensikt å bygge mer robuste fagmiljø. Disse programmene tar utgangspunkt i vår kjernekompetanse i tett kobling med uttrykte satsningsområder i regionen. I tilknytning til disse programmene, lyser vi i år ut 5 stipendiater (kvalifiseringsløp for doktorgraden) og 4 stipend for professor/dosentkvalifisering. Programmene vil i årene framover bli tilført både organisatoriske, menneskelige og økonomiske ressurser for å sikre og utvikle kvaliteten. Pr. i dag er 90 medarbeidere i HiNT involvert i utviklingen av disse programmene. Dette er langsiktig arbeid for å sikre regionen kunnskap og kompetanse.
Helhetlige og lengre utdanninger er og blir et viktig virkemiddel for å kunne møte økt kompetansebehov i regionen. Mange i NT har en treårig utdanning (bachelor) og NT ligger her på landsgjennomsnittet sammenlignet med de andre fylkene. NT ligger derimot lavt i forhold til antall utdanningsinstitusjoner med lengre utdanning. I HiNT har vi tatt konsekvensen av dette og vi har som mål at alle våre studenter skal kunne se for seg et femårig løp når de starter hos oss. Det å bygge en master alene er svært ressurskrevende. Igjen benytter vi samarbeidslinjen og vi har i dag 8 mastere alene eller sammen med andre. I tillegg har vi avtaler med våre samarbeidspartnere som gjør at veien inn i en master er åpen for alle våre studenter. Eksempelvis har vi inngått et samarbeid med Høgskolen i Nesna om samarbeid på en master i musikkvitenskap som skal gjennomføres ved HiNT. Flere av de 16 studentene som begynte kommer fra NT og vi føler oss trygge på at disse vil gjøre en forskjell i NT med sin masterutdanning. Masterutdanningene gir også en god og positiv faglig driv i hele høgskolen.
Et tett og godt samarbeid mellom regionen og HiNT blir avgjørende viktig for å kunne lykkes med en kunnskapsbasert utvikling i Nord-Trøndelag. Vi har et godt samarbeid i fylket og dette må videreutvikles. Samtidig må vi erkjenne at vi ikke kan være gode på alt. Til det er kompleksiteten for stor og oppgavene for mange. Så veien videre handler derfor også om å tørre å gjøre valg. Gjør vi tydelige og gode valg, så kan vi bli så ”gode som vi bare vil”, for å si det som Nils Arne Eggen. I HiNT er vi klar…
Du er her: 
(+47) 74 11 20 00