Trenger vi Teater nonSTOP?

04.08.2011

Av
Oddbjørn Johansen, førstelektor og studieleder ved vernepleierutdanningen på HiNT.

Teater nonSTOP er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Namsos kommune. Prosjektet er finansiert for en periode på to og et halvt år. Teateret har følgende målsetting:

”Teater nonSTOP skal være et profesjonelt teater hvor de fleste aktørene er personer med utviklingshemming. Teateret vil ha som oppgave å fremme aktørenes interesser både kunstnerisk og politisk”.

Hittil har teateret produsert tre ulike forestillinger, utviklet i samarbeid med andre profesjonelle kunstnere. Dette er forestillingene ”Jakten på julesnøen”, ”Litt kaffe kanskje” og ”Eventyret om meg”. Til sammen har teateret har mer en 30 større eller mindre forestillinger og stykkene er sett av til sammen 1500 mennesker. Fortiden holder Teater nonSTOP på med forestillingen ”Du-jeg, oss-dem, innenfor-utenfor”, et samarbeidsprosjekt med koreografen Kirsten Roll Steen og musikerne Henning Sommerro og Jon Pål Inderberg. Denne forestillingen har premiere 18. september og vil formidle hvordan vi ofte ser på annerledeshet med fordommer og avstandtakning.

Vi går nå inn i siste året av prosjektet og det er naturlig og stille spørsmålet: Trenger vi Teater nonSTOP? For å nærme seg et svar på dette, er det nødvendig å gjøre seg noen betraktninger omkring kunst, kultur og politikk. I følge økonom Jan Grund, professor og rektor ved Høgskolen i Akershus er hovedformålet med kunst og kultur ”å hjelpe folk til å finne mening og inspirasjon i en truende og kaotisk verden. Kunst og kultur står sentralt i å forme vår virkelighetsoppfatning ved å formulere symboler der ord ikke strekker til”.

I Norge i dag har vi en aktiv kunst- og kulturpolitikk og målet frem til 2014 er at dette område skal forvalte 1% av statsbudsjettet. Dette betyr at det er en politisk vilje og et ønske om at det offentlige skal ha en aktiv rolle for å bistå utviklingen av ent mangfoldig og aktiv kunst og kulturliv i Norge. Men hva er så Kunst og kultur? Kulturpolitikk handler i stor grad om å ta vare på tradisjoner og skape identitet. Eksempler på dette er den statlige støtten til prosjekter som revyfestivalen på Høylandet og Rockemuseet i Trondheim og Rock City i Namsos. Kunstpolitikk har ikke det samme formålet. Kunst har ikke som formål å skape identitet eller ivareta tradisjoner, kunsten skal kunne sprenge rammer, stimulere til å stille nye spørsmål, gi opplevelse og skjerpe vår kritiske sans. Politikken handler om å gi gode rammevilkår, men ikke påvirke eller legge føringer for det kunstneriske budskapet.

Norge er et lite land hvor både kunst og kultur er et offentlig ansvar, det kan ikke styres etter markedsøkonomiske prinsipper, hvor profitt og inntjening skal avgjøre om det har livets rett. Kunst og kultur er en verdifull motvekt til den ensrettekraften som de kommersielle kreftene i samfunnet representerer. Her blir kultur et redskap for å skape et bedre samfunn, mens kunsten funksjon er å skape god kunst som berører og fører til endring.

Teater nonSTOP er i sin form både et kulturprosjekt og et kunstprosjekt. Kulturprosjekt fordi det bidrar til å skape et kulturelt mangfold med at utviklingshemmede blir synlig i kulturfeltet. Kunst fordi det er et kunstnerisk uttrykk som skapes og fordi denne kunsten er med på å skape debatt, men ikke minst er med på å rokke ved vante forestillinger.

Er det da et samfunnsansvar å bidra til at kunstnerne i Teater nonSTOP får presentert sine teaterstykker? Hvilken samfunnmessig verdi har denne kunstinstitusjonen. Kan man si at mennesker med utviklingshemming er kunstnere som skal ha de samme mulighetene til å utøve kunstnerisk arbeid som andre?

Når prosjektet om 1 år er ferdig og skal vurderes om det skal avvikles eller forsette i som ordinær kunst og kulturinstitusjon er det disse spørsmålene som politikere, offentlige myndighet, men også publikum må ta stilling til.
Jeg ser at det skuespillene gjør, er å berøre, får folk til å stille seg selv nye spørsmål, men ikke minst rokke ved våre vante forestillinger. Slik jeg ser det blir dette kunst som skaper noe nytt gjennom nyskapende virksomhet. Det er også klart at slike opplevelser ikke ville vært mulig hvis teateret utvikles som en kommersiell virksomhet.

Jonas Gahr Støre peker på at ”kunstnere kan, som få andre peke på urett, diskriminering, intoleranse- og de kan holde fram de universelle, allmenne idealer som for eksempel er å finne i FN`s menneskerittigheter”. Teater nonSTOP er et politisk teater hvor målsetningen er å sette søkelys nettopp på disse universelle og allmenne idealer og at de gjelder for alle - også mennesker med utviklingshemming