25.08.2011
Av
Steinar Nebb, rektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (kronikk ved studiestart 2011, Trønder-Avisa)
Formuleringen har vært brukt siden 1994 da Høgskolen i Nord-Trøndelag ble en realitet. I løpet av et par dager i inneværende uke møter nærmere 1100 nye studenter til undervisning ved HiNTs undervisningssteder i Namsos, Steinkjer, Verdal, Levanger og Stjørdal. I tillegg møter ca 3000 eksisterende studenter, eller studenter som starter på etter- og videreutdanning i løpet av høsten. Det er grunn til å gjøre noen refleksjoner i forhold til hva dette reelt sett handler om – i lys av HiNTs rolle, dagens mangfold av studietilbud og ikke minst i lys av de grusomme hendelsene 22. juli 2011.
HiNTs rolle handler om å møte samfunnets behov for kunnskap og kompetanse. Kunnskap vil være avgjørende for å kunne møte globale og nasjonale utfordringer knyttet til miljø og klima, helse og velferd og verdiskaping. Vi vet at at utfordringen med å rekruttere personer med høyere kompetanse til distriktene er langt større enn til stillinger i sentrale byer. Hvordan skal distriktspolitiske hensyn veie opp mot nasjonale behov når det gjelder prioritering mellom studier, og hvordan skal høgskolens profil speile det regionale samfunnet?
Styret har et overordnet ansvar for å sikre en studieportefølje og forsknings- og utviklingsaktiviteter som møter de nasjonale utfordringene. Samtidig skal styret utarbeide strategier og planer for å sikre høy kvalitet i utdanning og forskning i tråd med samfunnets behov. Høgskolen har i dag en styringsform, en organisering, et faglig mangfold og en kompetanse som bidrar sterkt til samfunnsutviklingen. Dette skjer gjennom daglig samspill med det store antall studenter som avlegger eksamener og som oppnår utdanningsgrader, som gir dem jobbmuligheter både i inn- og utland. Dette finner sted gjennom formidling og forskning som høyt kompetente medarbeidere produserer på så vel nasjonale som internasjonale arenaer. Ikke minst skjer dette gjennom daglig samspill og nettverk der faglig kompetanse møter praksisfeltet. På alle disse områdene arbeider vi aktivt for å bli enda bedre. Vår målsetting er å bidra til at kunnskap har relevans for virksomheter og det øvrige samfunn rundt oss, men også utenfor vårt nærområde.
Tragedien i regjeringskvartalet og på Utøya har minnet oss kraftig om at kunnskap i seg selv ikke er noen garanti for et demokratisk og trygt samfunn. Konsekvensen av dette bør være å fokusere sterkere på relevans og nytteverdi av den virksomheten vi driver. Vårt viktigste bidrag som samfunnsbygger er å bidra til at kunnskapsutvikling også har en kobling til ønskede verdier og dannelse. Troverdigheten for kunnskapsarbeidere står og faller på vår evne til å gi kunnskap utviklet ved våre utdanningssteder. Vi har studier som gjennom sin egenart har dette som grunnleggende i rammeplaner og studieplaner. Vi har også studier der dette ikke er like klart uttrykt. Dette ønsker vi å gå gjennom for å legge et bedre grunnlag for at studenter som tar eksamen, også har blitt trenet i sosial samhandling, har blitt utfordret på egne holdninger for å lære om toleranse, og som om nødvendig har blitt konfrontert med egen atferd dersom denne virker destruktivt inn på fellesskapet.
Studentpolitisk engasjement er viktig fordi det utfordrer destruktive holdninger. Læringsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført våren 2011, viser at 9 av 10 studer ved høgskolen i Nord-Trøndelag er fornøyde med fagmiljøene, og et stort flertall gir uttrykk for at de trives. I forbindelse med studiestarten 2011 arrangerer studentene ”GAID”, et arrangement utviklet av studentene selv, der målet har vært å lage en felles dag som markerer studiestarten på en skikkelig måte, som er en felles arena for studenter fra Namsos, Steinkjer, Levanger og Stjørdal, og som synliggjør HiNT som høgskole og arena for samhandling. Studentenes engasjement bidrar også til å underbygge høgskolens profil. Faglig mangfold, deres erfaringsbakgrunn og høgskolens tilrettelegging av velferdstilbud og sosiale aktiviteter legger et godt grunnlag for et motiverende læringsmiljø. Vi lever i en tid der unge engasjeres på andre måter enn tidligere, blant annet av interaktive og sosiale medier. Kommunikasjonsteknologien er på mange måter veien inn i fremtiden. Våre studenter skal ta et aktivt ansvar for å forme denne veien, blant annet gjennom måten vi tar i bruk interaktive medier på, som plattform for å lære. Da blir verdispørsmål en svært sentral del av den politiske debatten.
HiNT arrangerer åpent politisk seminar på Røstad 29. august. Nord-Trøndelags mest fremstående politikere har takket ja til å delta i en debatt som blir ledet av Trønder-Avisas redaktør og administrerende direktør Arve Løberg. Vi håper at denne debatten blir et godt bidrag til spørsmålene som er stilt i innledningen til kronikken: Hvordan skal distriktspolitiske hensyn veie opp mot nasjonale behov når det gjelder prioritering mellom studier, og hvordan skal høgskolens profil speile samfunnet? Norges befolkning er sterkt preget av 22. juli-tragedien. Vi vil at HiNT gjennom sin virksomhet framstår som en kunnskapsarena, der faglig mangfold, meningsbrytninger og yrende studentaktivitet forenes med det å utvikle samfunnsorienterte og selvbevisste mennesker, som tar ansvar for fellesskapet like mye som seg selv. Nord-Trøndelag representerer gjennom næring, kultur og historie mange verdier som høgskolens profil allerede bygger på. Bachelorstudiet i Grønn Næringsutvikling er tungt forankret innenfor en slik forståelse. Studiets berettigelse er i dag likevel utsatt fordi det ikke i tilstrekkelig grad rekrutterer studenter til å bli økonomisk lønnsomt. Det vil være både et politisk ansvar og et styringsansvar å ta stilling til om slike studier skal ha livets. Kanskje handler det om å se de lange linjer. Politisk kan det muligens være lettere å bli enig dersom lokal- og regionalpolitiske diskusjoner forankres i argumenter som handler om hva slags samfunn vi ønsker å ha om 10 til 20 år. Høgskolens rolle bør i stor grad speile de beslutninger som politikerne her legger opp til.
Å lykkes med samfunnsoppdraget handler om å utdanne selvstendige, hele mennesker, med en profesjonskompetanse som har relevans for de utfordringer som vi står overfor i samfunnet. I vår del av verden, der demokratiske verdier er fundamentale, er det nødvendig å se kunnskapsutvikling i et dannelsesperspektiv. Dette har Utøya-tragedien fortalt oss i klartekst. Blant HiNTs mangfold av studier er mange solid forankret i tradisjoner og historie. Det er like viktig at vi nå realitetsorienterer oss og sjekker ut hvor vi står og bestemmer oss for hvilke dannelsesperspektiver vi mener skal prege kunnskapen vi tilbyr våre studenter i årene framover.