22.03.2011
Studenter ser ikke ut til å ta eksamensjuks på alvor. Konsekvensene kan bli store, alt fra annullert eksamen til utestengelse i opptil ett år.
Fem prosent av norske studenter innrømmer å ha jukset på eksamen. – Studentene må være mer bevisste og få øynene opp for de alvorlige konsekvensene fusk kan føre til, sier Daniel Eilertsen, sekretær i Klagenemnda ved HiNT.
Av Bjørnar Leknes <bjornar.leknesSPAMFILTER@hint.no>
I følge en undersøkelse fra Sentio for studentavisa Universitas jukser hver 20.student på eksamen. Nylig ble 11 HiST-studenter utestengt i ett år etter juks ved jule-eksamen. For HiNTs vedkommende behandlet Klagenemnda totalt 19 saker i 2010, hvorav 5 gjaldt mistanke om fusk. - Dette er en klar nedgang i forhold til året før, sier Eilertsen.
Alvorlige følger
Eksamenjuks kommer ikke i politiets strafferegistrer, men konsekvensene av å bli tatt for juks, er likevel alvorlige. – Studentene er dessverre ikke bevisste nok. Avhengig av alvorlighetsgraden, medfører fusk at eksamen annulleres, i tillegg til at man kan bli utestengt fra alle utdanningsinstitusjoner i hele Norge i opptil ett år, sier han.
HiNT foretar stikk-kontroller både på skoleeksamen og hjemmeeksamener. De fleste fuskesakene er knyttet til kildebruk og plagiering. – Kopiering fra nett gjøres ofte ukritisk. Vi ser dessuten tilfeller hvor studenter samarbeider om besvarelser, til tross for at de skal være individuelle, sier Eilertsen.
- Fusk er feigt og urettferdig
- At 5 % innrømmer juks, er ikke et overraskende høyt tall, sa HiNT-studentene Thomas Olufsen Moe, Kristofer Aune og Steve Ditlefsen til hint.no i fjor.
– De ødelegger jo for alle oss andre. Selv leser jeg svært mye, og da er det provoserende at noen bevisste forsøker å ta snarveier, sier Steve. – Det er urettferdig og feigt.
De er enige i at studenter flest neppe er bevisste på hvilke konsekvenser det å bli tatt for juks kan medføre. Men de vil ikke være med på at studentene er for dårlig informert om hvilke rutiner som gjelder, og lovpriser derfor at antall stikkprøver økes.
– Det er bra at høgskolene tar dette på alvor. Skremselsfaktorer som dette må rett og slett til, tror de tre.
- Sjansen for å bli tatt er stor, sier fungerende studiesjef Margrethe M. Solli ved HiNT. – Vaktene våre har solid erfaring, og skal bli enda bedre på å vite hva de skal se etter ved skoleeksamener. I tillegg har høgskolen flere tekniske hjelpemidler som lett avslører fusk, samt at både fagpersonale og sensorer er eksperter på sine felt og lett er i stand til å avdekke plagiering, sier hun. – Å bli tatt for fusk er alvorlig. Ofte dreier det seg om lettvinte løsninger og manglende erfaring fra studentenes side.
Gode tips til studentene
- Vi jobber hele tida med å hjelpe studentene til å bli enda bedre kjent med hvilke regler som gjelder, sier Daniel Eilertsen i Klagenemnda. Han lister opp følgende gode tips:
Eilertsen legger til at mistanke om fusk reguleres av Universitet og høgskolelovens § 4-7 og § 4-8. I de utfyllende bestemmelsene til eksamensforskriften § 15, står følgende om hva som regnes som fusk:
Jevnlige stikk-kontroller
- Jeg vil råde studentene til å ta en titt på HiNTs nettsider om eksamen. Her kan man finne en god veiledning til riktig kildebruk, samt retningslinjer for skoleeksamen som er meget aktuelt for studentene i tiden som kommer. Studentene har selv et ansvar for å sette seg inn i gjeldene retningslinjer og regler, og ved en økt bevissthet kunne vi kanskje unngått å se så mange av denne typen saker i Klagenemnda.
Høgskolen kjører jevnlige stikk-kontroller av innleveringer og hjemmeeksamener og ønsker med dette og få ned antall fuskesaker knyttet til kildebruk og plagiering, sier Eilertsen avslutningsvis.