Nyheter

Bygg store, høyteknologiske fjøs

08.06.2010

Med 40 års erfaring fra næringsliv og akademia mener professor Lasse Gravås ved HiNT at bønder blir lurt av entreprenører til å bygge for dyre fellesfjøs. Innmaten i fjøsene, i form av høyteknologi, får derimot for lite oppmerksomhet.

Av Tor Dybdal-Holthe <Tor.Dybdal-HoltheSPAMFILTER@hint.no>

Lasse Gravås runder av en lang karriere onsdag 9. juni med seminar. Allerede på slutten av 1960-tallet begynte han å arbeide med fjøs, teknikk og dyrevelferd. Etter fullført utdanning var han forskerassistent på Norges Landbrukshøyskole på Ås før han midt på 1970-tallet jobbet i Sverige.

- I Sverige jobbet jeg mer det svenske løsdriftsystemet og forbudet mot å binde fast griser. Mine kolleger og jeg startet med forsøk og observasjon som grunnlag for å kunne si noe om innredningen av fjøs og om dyrenes velferd. Min holdning har hele tiden vært at dyr skal ha det godt mens de lever, sier Gravås.

Rett vei

Han vendte entusiastsk tilbake til miljøet på Ås i 1975. - Det var en treghet i næringen i Norge. Det eksisterte mye konservatisme, og det var treghet mellom kjent og anvendt kunnskap. I Norge var det opplest og vedtatt at vi skulle ha småskalaproduksjon, og det var begrenset med penger i næringen til å eksperimentere. Sammen med gode kolleger arbeidet jeg med å filme atferden til dyra ved hjelp av infrarødt lys, og jeg fikk være den første som så en gris føde i mørket! Vi oppdaget at vi mennesker forstyrrer når griser skal føde – de gjør det bedre alene. Griser trengte noe plass for å føde og ta hånd om ungene, men ellers klarer de seg best selv. Det ble mye rabalder da vi sa dette offentlig, sier Gravås.

Gravås mener at norske husdyr i dag har det bra sammenlignet med de fleste andre land. I Norge ble det lovpålagt at griser skulle gå fritt i 2000, og kuer får den samme rettigheten i 2024.

- Men fortsatt er det mulig å låse grisen inne når hun skal føde. Dette mener jeg er feil og resultat av lobbying i det politiske miljøet, sier Gravås. Vi har altså noen konflikter i systemet ennå, men på en annen side - kua har fått vedtak om at de skal ligge mykt i fjøset, så mye går riktig vei, sier Gravås.

Framtida

Han er tydelig på hva som er framtidas løsning. - Vi bør bygge fellesfjøs som er spekket med høyteknologi. I dag bruker vi alt for mye ressurser på selve bygget, de fire veggene og taket. I stedet bør vi først konsentrere oss om det innvendige, hvordan fjøset skal fungere, og ikke minst – hvordan teknologien kan brukes. Med ny teknologi kan vi få kunnskap om dyrene, fôring og forebygge sykdom. Sykdom blant dyr er dyrt og høyteknologi vil gjøre et fellesfjøs lønner seg på sikt, sier Lasse Gravås.

- Utdanningsmessig mener jeg at landbruksskole på videregående nivå ikke er tilstrekkelig for bønder i dag. Jeg mener de bør ha bachelor- eller mastergrad fra høgskole eller universitet, fordi det å drive en stor og kompleks virksomhet som et fellesfjøs, er krevende.

Lasse Gravås har jobbet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag siden 1994, både heltid og deltid. Han bygget opp husdyrstudiene ved høgskolen på 1990-tallet. Han verdsetter kontakten med kolleger og studenter.
- HiNT har vært en meget god arbeidsplass, og samarbeidsmiljøet og kollegialiteten her har vært viktig for meg. Ikke minst har arbeidet sammen med studentene vært en stor motivasjon – det å arbeide med ungdom, utvikle kunnskap og bidra sammen med dem til landbruket - en sann glede, sier Lasse Gravås.