Nyheter

Dannelsesaspekter i utdanning – for et bedre Norge

18.10.2011

Begrepet dannelse har aldri hatt en offisiell definisjon, før nå. - Kjempemodig og viktig, sier en stolt Idar Kjølsvik ved HiNT, som har vært sentral i arbeidet med den ferske dannelsesrapporten.

Av Bjørnar Olav Leknes <bjornar.leknesSPAMFILTER@hint.no>

I april 2010 behandlet styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR) et forslag fra UHRs utdanningsutvalg om å sette ned en arbeidsgruppe som skulle få fram de gode eksemplene på hvordan dannelse ivaretas i sektoren. Arbeidsgruppen skulle følge opp innstillingen fra det frittstående Dannelsesutvalget som leverte sin innstilling i 2009. Nå er rapporten fra arbeidsgruppen ferdig.

- Dannelsesdefinisjonen er det mest spesielle med hele rapporten, og denne er nå det nærmeste du kan komme en offisiell dannelsesdefinisjon i universitets- og høgskolesektoren, forteller teolog Idar Kjølsvik. Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, og har deltatt i arbeidsgruppen som nå har levert sin rapport om dannelsesaspekter i utdanning.

- Det er ingen som så langt har våget å definere dannelse. At vi gjorde det nå, synes vi selv var både kjempemodig og viktig, for vi har prata om dannelse i så mange år, uten egentlig å vite helt hva det er. Samtidig er det jo så praktisk, for den gjør at vi nå kan måle dannelsen i studiene, sier Kjølsvik.

7 kategorier

I rapporten slår arbeidsgruppen fast at dannelsesbegrepet er omfattende og ikke har noen definert fasit, og at dette i seg selv sier noe om dannelsens vesen; nemlig å kunne se en sak fra flere sider, og slik også å kunne diskutere hva dannelse er. Samtidig slutter arbeidsgruppen seg til forståelsen av at dannelse er evnen til å se seg selv som medlem av et større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt, og erkjennelsen av at ens egne krefter og talenter står i tjeneste for et større, felles gode.

Rapporten slår også fast at det er 7 ulike kategorier dannelse: akademisk, etisk, kulturell, demokratisk, digital, profesjonsdannelse og allmenndannelse.

Ansvar for akademisk og etisk dannelse

- Det er mange som misforstår dette med dannelse, og som tror at det er vi i UH-sektoren som skal drive allmenndannelse. Det stemmer ikke; dette er skolens oppgave, sier Kjølsvik, og fortsetter:

- Men vi i UH-sektoren har et herlig ansvar for den akademiske dannelsen, og denne er det kun vi som har ansvaret for i Norge. I tillegg har vi ansvar for etisk dannelse, til tross for at flere ikke vil si seg enig i det. Men vi har spurt oss selv: Kan vi uteksaminere en lærer som er rasist? Eller en sykepleier som ikke vil pasientens beste? Eller en økonom som bruker kunnskapen sin til å berike seg på kundens bekostning? Når vi spør slik, blir det enkelt: Den etiske dannelsen har vi ansvar for! sier Kjølsvik.

Kjølsvik presiserer at UH-sektoren har et medansvar for flere typer dannelse, men at det først og fremst er den akademiske og den etiske dannelsen de har hovedansvaret for.

Forventer en debatt

Arbeidsgruppen har i tillegg lett med lupe i hele Norge etter suksesshistorier og gode eksempler fra UH-sektoren som viser hvordan dannelsesaspektet blir ivaretatt. Og funnene er mange og gode. - Disse er vi stolte over at vi nå har fått samlet og vist frem i rapporten, sier Kjølsvik.

Kjølsvik vedgår samtidig at de ikke har forventninger til at rapporten vil føre til direkte og umiddelbare forandringer. - Til det er sektoren altfor stor.

– Men vi ønsker å løfte debatten og bevisstheten rundt dette med dannelse, og at selve definisjonen blir et redskap i studieutviklingen. Sektoren trenger å bli mer bevisste på den etiske og akademiske dannelsen. Og kanskje, om fem år, vil dette vises i de ulike fagplanene rundt omkring, sier Kjølsvik, og ser for seg at også høgskolene etter hvert vil få ex.phil. inn i sine utdanninger. (Red. anm.: Examen philosophicum (forkortet ex. phil.) er en eksamen i filosofi ved universiteter i Norge.)

Et bedre Norge

- Overordnet handler dette arbeidet med å kartlegge dannelsesaspekter i utdanningen om å bidra til et bedre Norge. Og arbeidet ble ikke mindre viktig av det som skjedde i Oslo og på Utøya i sommer. For danning handler om å bli et etisk bevisst menneske, som igjen bør føre til mer toleranse, mindre rasisme og mobbing, sier Kjølsvik, før han trekker frem den svenske pedagogen og forfatteren Ellen Keys beskrivelse av dannelse:

- Bildning är hvad vi hafva kvar, när vi glömt allt hva vi lärt – dannelse er det vi står igjen med når vi har glemt alt vi har lært. Og det vi har da, er holdninger og relasjoner, internalisert kunnskap og kompetanse.

Arbeidsgruppen, som gir anbefalinger til Kunnskapsdepartementet, til UH-institusjonene og til UHR, konkluderer mellom annet med at det ikke er gitt at dannelse kan settes på pensum som et kunnskapskrav med læringsmål. Likevel bør kvalifikasjonsrammeverket stå sentralt i UH-institusjonenes arbeid med dannelse. Arbeidet kan knyttes til både studiekvalitet og læringsutbyttebeskrivelser, mener arbeidsgruppen, som også gir en differensiert og systematisk fremstilling av dannelsesbegrepet.

• Rapporten fra arbeidsgruppen kan lastes ned her.