29.08.2010
MIDT I BLINKEN: Kristina Vasseng er tilbake på skolebenken etter en sommerferie utenom det vanlige (foto: Bjørnar Leknes).
Joda, du leste riktig! Sykepleierstudent Kristina Vaseng brukte nemlig sommerferien til å bli skytterprinsesse.
Av Bjørnar Olav Leknes <bjornar.leknesSPAMFILTER@hint.no>
- Huff, dette var ekkelt, sier en rødmende Kristina, da vi henter henne ut av et fullsatt auditorium i Namsos for å ta en prat. For selv om hun er vant til å ha stålkontroll på både nerver og puls, avslører hun at hun ikke er like trygg i alle situasjoner.
Kristina Vaseng er 21 år gammel, kommer opprinnelig fra Bud ytterst på Romsdalskysten og ble nylig Norges beste kvinnelige skytter i klassen 18-55 år, under Landsskytterstevnet i Elverum. – Dette er jo noe alle skyttere drømmer om, men at det skulle skje allerede nå er jo helt vilt, sier hun og ler!
Den sjarmerende sykepleierstudenten er nå i gang med tredje studieår ved HiNT, og stortrives både på høgskolen og i namdalshovedstaden. – Årsaken til at jeg flytta hit, er at jeg har en samboer fra Skage i Overhalla. Da han fikk seg fast jobb her oppe, flytta vi hit. Jeg trives veldig godt med folkeslaget her, og ser for meg å jobbe her etter endt studietid, i alle fall noen år, smiler hun.
Som student er hun dessuten ikke i tvil om at hun har dratt med seg mange fordeler fra skytinga. – Jeg merker det spesielt godt i eksamenstida, at de fleste andre er mer stressa og nervøs enn meg. Jeg har rett og slett ikke eksamensnerver, men kan selvsagt være spent. Jeg tenker ikke på å prestere, men fokuserer på arbeidsoppgavene. Så skytinga har nok bidratt til at jeg er flink til å holde roen og konsentrasjonen oppe selv om det kan koke rundt meg, sier Vaseng.
Men prinsessetittel til tross, tro ikke at suksessen har gått til hodet på henne. – Nei, jeg er ei jordnær jente med begge bena solid planta på bakken. Det har jeg med meg fra oppveksten, for jeg husker at pappa ofte kalte meg ”en kald fisk”, ler hun, fortsatt litt rødlett i kinnene.
- Ja, jeg rødmer lett, men jeg er i alle fall tøff nok til å innrømme det, sier hun med smittende latter. Det skal mer enn ei kule til en (skap)trønder…