11.07.2010
- Statens vegvesen har gode rutiner på kontraktsledelsen, sier Jan Ole Similä til seksjonsleder Jo-Bernt Brønstad som har fått flere kontrakter vurdert.
- Kontraktsledelse er en funksjon som normalt ikke prioriteres, men som burde vært en kjernekompetanse, sier Jan Ole Similä ved HiNT, som nylig presenterte sin doktorgradsavhandling i emnet.
Av Bjørnar Leknes <bjornar.leknesSPAMFILTER@hint.no>,Christin Hermann <christin.hermannSPAMFILTER@vegvesen.no>
Jan Ole Similä, Ph.D. fra Copenhagen Business School, jobber til daglig som førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Da kona Hilde for noen år siden kom hjem med informasjon om Byggherreskolen i regi av Vegdirektoratet, fattet Similä interesse for emnet kontrakter. Interessen førte til en nylig avlagt doktorgrad i kontraktsledelse ved Copenhagen Business School, samt opprettelsen av et eget studium i kontraktledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.
- Kontraktsledelse er en funksjon som normalt ikke prioriteres, men som burde vært en kjernekompetanse, sier Similä. Kontraktsinngåelse er ofte komplekst, gjelder store summer, mange parter og ulike problemstillinger.
Tilfeldig organisering
I Stortingsmelding 36 ”Det gode innkjøp” ble det konkludert med at lederfokuset i kontraktsledelsen er for svakt, og at organiseringen av anskaffelsesfunksjonen kan ofte være både mangelfull og tilfeldig.
Similä undersøkte i sin avhandling fire norske virksomheter for å finne relasjonen mellom virksomhetsledelse og kontraktshåndtering. To offentlige virksomheter (Statens vegvesen og Helsebygg Midt-Norge), en privat (Siemens) og en hybrid (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk) ble satt under lupen.
Arbeidet med å hente ut data til avhandlingen startet i 2007 og Similä har sett på dokumenter og styringssystem, samt gjennomført intervju.
- Kontraktene er selve nervesystemet i det økonomiske systemet, sier Similä. Til tross for det har mange offentlige virksomheter en svak innkjøpsfaglig kompetanse. Avhandlingen viser imidlertid at alle de fire undersøkte virksomhetene oppretter en egen prosjektorganisasjon når de skal håndtere kontrakter.
Tidligere forskning har vist at det har vært litt for mye tilfeldigheter i forhold til håndtering av kontraktsarbeidet. Similäs undersøkte virksomheter viser imidlertid god struktur og derigjennom et godt grunnlag for effektiv kontraktshåndtering. Avhandlingen konkluderer videre med at det er små forskjeller mellom offentlige og private virksomheter. Alle er opptatt av forutsigbarhet og trygge rammer, slik at de kan konsentrere seg om å produsere.
Avhandlingen viser eksempelvis at hovedkompetansen i alle virksomheter for de som arbeider med kontrakter er den tekniske kompetansen (ingeniørkompetanse). Det går også fram at det er et manglende samspill med andre relevante kompetanser (økonomisk og juridisk kompetanse). Avhandlingen viser imidlertid at det er viktig å spille på flere kompetanser.
- Vi holder helst juristene på en armlengdes avstand, det blir bare mer arbeid hvis de involveres tidlig, sier Similä og titter over brilleglassene på ingeniørene som humrer svakt og vrir seg i stolene.
Avhandlingen viser altså at det ikke er jurister, men ingeniører, som dominerer arbeidet med kontrakter. Alle de fire virksomhetene la størst vekt på de produksjonsmessige og tekniske forholdene.
- Dette mener jeg man bør se på, slik at det kan bli bedre balansen mellom de ulike kompetansene og derigjennom oppnås bedre resultatene, sier Similä.
- Avhandlingen viser videre at man kan oppnå god effekt av å koordinere oppfølgingen av kontraktene, sier Similä. Konklusjonen er altså at man bør vurdere å ansette en kontaktsleder.
Ved Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk er dette nå satt i system og styret har forventninger om at det skal gi innsparing på flere titalls millioner kroner.
Statens vegvegsen og Siemens kom mest ut med hensyn til organisering av kontraktsarbeidet.
- Statens vegvesen ligger langt framme, det gjelder også tilsvarende enheter internasjonalt, sier Similä.
Produksjonskompetanse er viktig
- Avhandlingen viser videre at produksjonskompetanse, det å kunne faget, eksempelvis vegbygging/ brubygging, er viktig, sier Similä.
I tillegg til innsikt i det man skal kjøpe, er økonomi og juss viktig, samt etikk og kunnskap om ulike kontraktsmodeller.
- Personlig egnethet er også viktig, det er ikke gitt at dette arbeidet er for alle, sier Similä.