Vi trenger kompetansen

10.09.2010

Av
Kjell-Åge Gotvassli, Hanne Solheim Hansen, Aina Hildrum Lio, Egil Solli og Rikke Mo Veie – dekaner ved Høgskolen i Nord – Trøndelag.

Om lag 2000 nye studenter starter i disse dager sine studier ved Høgskolen i Nord – Trøndelag (HiNT). Den enkelte student vil i årene fremover legge inn en betydelig arbeidsinnsats og samfunnet investerer store beløp i høyere utdanning. HiNT har rundt regnet 4000 studenter. Selv om mange av disse har en eller annen form for deltidsjobb, betyr det at vi holder mange arbeidsføre ungdommer bort fra produktivt arbeid. I hvilken grad er dette en lønnsom investering for det trønderske samfunnet og for den enkelte student?

Avkastningen av utdanningsinvesteringer har både en samfunnsøkonomisk og en privatøkonomisk effekt. Det meste av ressursbruken innen høyere utdanning begrunnes med at det er en investering i fremtidig verdiskapning. For den enkelte vil ofte utdanning ha virkninger som går langt utover de rene økonomiske bidragene. Utdanning bidrar til økte jobbmuligheter, sosialisering og allmenndannelse.

Regionalt utviklingsprogram for Nord–Trøndelag har verdiskapning og livskvalitet i Nord–Trøndelag som hovedmålsetning. For å oppnå dette, er utdanning som gir god kompetanse en nøkkelfaktor. HiNTs primære oppgave er å utruste studentene med kunnskap og dannelse, og å forsyne nordtrøndersk næringsliv og offentlig sektor med kompetent og innovativ arbeidskraft. Skal Nord–Trøndelag fortsatt være et attraktivt fylke å bo og arbeide i, trenger vi dyktige lærere, førskolelærere, sykepleiere, personer med landbruks- og miljøkompetanse, IT kompetanse, trafikklærere, økonomer og ledere. Vi mener at samfunnets investering i denne type utdanninger sikrer et utviklingsdyktig samfunn .

Utdanning vil stimulere til forskning og utvikling, teknisk eller organisatorisk fremgang og derfor økonomisk vekst. Nord–Trøndelag ligger lavt på forskningsstatistikken. Nyskapning og implementering av ny teknologi kan bli raskere og bedre gjennomført med mer utdannet arbeidskraft. Det blir derfor viktig å utvikle godt utdannet arbeidskraft. Høyt utdannet arbeidskraft kan også bidra til å gjøre andre arbeidstakere ved samme virksomhet mer produktive. Høyere utdanning gir trening i kunnskapstilegnelse og kunnskapsdeling, noe som er viktige egenskaper i et arbeidsliv som blir stadig mer komplisert og kunnskapskrevende. I en global kunnskapsøkonomi er kunnskap den viktigste ressursen. Samfunnets konkurransedyktighet og fremgang er derfor avhengig av investering i utdanning på bred front.

Utdanning har også virkninger på andre områder som maktspredning, kvaliteten på samfunnsmessige beslutninger, helse og kriminalitet. Høyere utdanning innebærer trening i kommunikasjon, analytisk og kritisk tenkning. Slike ferdigheter gir folk mer makt og gjør oss mindre utsatt for manipulasjon. Utvikling av kommunikative og analytiske ferdigheter danner grunnlag for bedre beslutninger, organisasjonsformer og politiske systemer.. Høyere utdanning er derfor med på å sikre vårt demokrati og lokal beslutningsdyktighet

Den privatøkonomiske effekten av utdanning er lav i Norge sammenlignet med andre land, men likevel får den som tar høyere utdanning i gjennomsnitt omlag 25 % mer i lønn enn dem som kun fullfører videregående skole. Et gjennomgående trekk er også at avkastning av utdanning er større i privat sektor enn i offentlig sektor. Det er også slik at lengre studier gir bedre avkasting. Selv om utdanning betyr utgifter i form av lån og tapte arbeidsinntekter, lønner det seg derfor for den enkelte rent økonomisk å ta høyere utdanning. Effekten av dette blir større dersom låne- og finansieringsordingene blir bedre for den enkelte student. Et annet viktig forhold som også berører privatøkonomien for den enkelte, er at arbeidsledigheten for de med lang utdanning er langt lavere og mindre konjunkturfølsom enn for folk uten høyere utdanning.

Det er også sammenhenger mellom høy utdanning og god helse. Høyt utdannede har mindre forekomster av sykdommer som påviker hverdagen og vurderer i sterkere grad enn andre sin helse som god. Høyt utdannende er også i mindre grad enn andre utsatt for livsstilsykdommer knyttet til alkohol, røyking og kosthold. Helseundersøkelser i Nord-Trøndelag viser også at andelen uføretrygdede synker kraftig med økende utdannelse. Dette skyldes antagelig at høyt utdannede tilegner seg både kunnskaper om og evner til å håndtere ulike livsstilsfaktorer som har betydning for god helse.

Utdanning har en rekke positive effekter for det nordtrønderske samfunnet og den enkelte. Den kompetansen kandidater fra HiNT representerer er svært viktig for å nå målsettingen om verdiskapning, bolyst og livskvalitet i Nord–Trøndelag. Utdanning gir oss et rikere liv på mange måter, det påviker vår allmenndanning og gir en mulighet for å realisere personlige evner og engasjement.