Studieplan

Boligsosial ledelse, 15 studiepoeng

15 studiepoeng

Innledning

Det boligsosiale fagfeltet har utviklet seg gjennom de ti siste årene til å bli et tverrfaglig forsknings- og praksisfelt hvor kommunene og deres samarbeidspartnere er de sentrale aktørene overfor innbyggere som i større eller mindre grad er vanskeligstilte i boligmarkedet.

I Norge er det å eie sin egen bolig den vanligste formen for tilknytning til boligmarkedet. For den store andelen av befolkningen som eier sin egen bolig utgjør dette et gode som bidrar til trygge og gode boforhold. I det ordinære boligmarkedet har folk anledning til å skaffe seg lån i private banker for å kjøpe sin egen bolig og byggebransjen sørger for å dekke etterspørsel etter nye boliger. Folk flest har store valgmuligheter innenfor boformer, eieformer, kvalitet og nabolag og det er en høy grad av mobilitet innenfor boligmarkedet ved at en kjøper og selger etter hvert som livssituasjonen endrer seg. Samtidig kan en normalt i gode tider regne med å få med seg en fortjeneste ved salg av boligen.

Det er imidlertid et paradoks at mange faktisk også faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Norge er et av verdens rikeste land og anses for å være blant de beste landene å bo i, men noen faller helt utenfor ved at de av ulike årsaker verken har tilgang til å eie eller leie bolig og ved at de konstant er i flytting mellom ulike tilværelser i fengsel, behandlingsinstitusjoner og midlertidige boligløsninger i kommunene. Også mennesker som ellers er velfungerende kan oppleve brå endringer i livssituasjonen som kan sette dem i en sårbar posisjon i boligmarkedet. Det å ikke disponere sin egen eide eller leide bolig kan i kombinasjon med andre former for sosiale, helsemessige eller økonomiske ulemper skape fattigdomssituasjon for den enkelte husholdning. Til sammen kan disse faktorene skape former for sosial eksklusjon og fattigdom som er problematisk for enkeltindivider, husholdninger og samfunnet.

Det segmentet av innbyggere som omtales som vanskeligstilte på boligmarkedet, befinner seg enten helt utenfor boligmarkedet, eller er marginalisert ved at de befinner seg i posisjoner hvor de faller mellom ulike aktørers ansvarsområde, ulike velferdsordninger som ikke treffer deres situasjon osv. For kommunen er det en utfordring å utnytte kommunale og statlige ressurser overfor disse målgruppene på en effektiv og kvalitetsmessig god måte.

Når mennesker ikke selv greier å skaffe eller beholde egen bolig, er det kommunen sin lovmessige plikt å bidra til at de får midlertidig bolig eller gis hjelp til å beholde bolig. Her har kommunen en rekke virkemidler til rådighet. Dette kan omfatte kommunal bolig, kommunalt formidlet bolig, ulike former for tjenesteyting, helsetjenester, økonomisk rådgiving, statlig formidlede økonomiske virkemidler som STARTLÅN, boligtilskudd og bostøtte. Dette utgjør det boligsosiale arbeidet i kommunen. Kommunene kan, og forventes å samarbeide med aktører utenfor kommunen til å utvikle gode tiltak når innbyggerne er i vanskelige situasjoner. Allikevel er det en utfordring for kommunen å koordinere et så stort fagfelt.

Det er flere kommunale ledere som har ansvarsområder som er helt avgjørende for at det boligsosiale arbeidet skal gjøres på en helhetlig måte. Kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet, kompetanse om boligsosiale utfordringer og utforming av tjenester er avgjørende for om folk skal forbli vanskeligstilte eller få en mulighet til å få en god og trygg bosituasjon. Forskning viser at det boligsosiale fagfeltet i stor grad er fragmentert og lite koordinert. Dette krever at kommunale ledere må ta et større ansvar i å koordinere arbeidet.

Den statlige politikken har som mål at alle skal bo godt og trygt. Dette er en målsetting som har sin begrunnelse i at boligen er et grunnleggende velferdsgode som på linje med arbeid og helse må være tilstede for at mennesker skal være delaktige i samfunnet for øvrig. Husbanken er statens redskap for å gjennomføre politikken. For å bidra til å skape et velfungerende boligmarked og forebygge bostedsløshet, er ett av målene for Husbanken å skape økt boligsosial aktivitet og kompetanse i kommunene. Dette studiet er således et tiltak for å øke kompetansen for ledere innenfor boligarbeidet i kommunen.

Opptakskrav

Studiet er rettet mot kommunale ledere med ansvar innen det boligsosiale fagfeltet.

- Generell studiekompetanse.
- Opptak med bakgrunn i realkompetansevurdering. Dvs. at søkeren ikke har generell studiekompetanse, men er 25 år eller eldre og har praksis av minst 5 års varighet innen et arbeidsområde som vurderes som relevant for studiet.
- Deltakerne må være ledere eller ha lederoppgaver i det boligsosiale arbeidsfeltet.

Det er ønskelig at 2-4 personer fra hver kommune deltar for å oppnå ønsket målsetting.

Husbanken Region Midt-Norge er ansvarlig for påmelding/søkning til utdanningstilbudet. Høgskolen og Husbanken samarbeider om opptaket til studiene innenfor de lover og rammer som gjelder for opptak til høyere utdanning.

Mål for studiet

Studiet skal bidra til å utvikle en helhetlig forståelse for og kunnskap om boligsosialt arbeid som virkemiddel for å bidra til mestring og verdighet, og deltakelse og integrering. Det skal bidra til å øke forståelsen for og utvikle ferdigheter i tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. Til dette hører også de lover og regler og rammeforutsetninger som ligger til grunn for boligsosialt arbeid.

Studiet vil legge vekt på å sette de oppgaver og utfordringer som ligger i boligsosialt arbeid i et større samfunnsperspektiv.

Studiet vil legge vekt på forholdet mellom teori og praksis som grunnlag for studiearbeidet.