21.12.2011
Spansk tragedieDet spanske ”Blodbryllaup” (Federico Garcia Lorca) vart skrive i 1932, og oppført første gong i 1933. I HiNT si oppsetjing har ein forsøkt å fjerne eller endre tidshenvisningar, samtidig som ein nyttar musikk som refererer til vår tid. ”Blodbryllaup” er ein moderne tragedie som tek for seg den klassiske konflikta mellom individet sine ønsker og samfunnets krav: - Stykket handler i bunn og grunn om brennende kjærlighet, bokstavelig talt. En vanskelig kjærlighet, mellom to unge mennesker som ikke kan få hverandre. En kjærlighet som gjelder liv eller død, seier skodespelar Linn Greni i 3.klasse, som speler Nabokona og Jenta i ”Blodbryllaup”. Og liv eller død blir det. Volden er sentral i forestillinga, og vold fører som kjent til ny vold. Tanken om hevn er diverre like kjend for menneska som lever i dag, som den var for menneska på 30-talet:, - og ofte er det nære familiar, eller naboar, som ender med å ta livet av kvarandre. - Stykket er ikke for de aller minste, både på grunn av tematikken og formspråket vi benytter oss av. Vi bruker mye musikk og bevegelse, samtidig som lys og projisering av det, danner scenografien. Ellers er spillet nakent og rent, fortel Greni. |
På nynorsk3.klasse bruker Jon Fosse sin versjon av ”Blodbryllaup” i sin hovudproduksjon. For østlendingen Linn Greni, har dette vore ei utfordring: -Arbeidet med nynorsk har vært krevende , spesielt fordi jeg er fra Østlandet, og til vanlig skriver bokmål. Likevel: det er vanlig å bruke nynorsk i teateret, det er derfor en viktig erfaring å ha jobbet med dette i skolesammenheng. |
Franske impulsarRegissør på ”Blodbryllaup” er Jean Marie LeJude frå Frankrike. LeJude er erfaren innan teaterarbeid, og har mellom anna hatt fleire av sine forestillingar i programmet til den anerkjente teaterfestivalen i Avignon i Frankrike. Som lysmeister har han med seg sin mangeårige samarbeidspartner Thierry Vareille. Med sitt lysdesign bruker Vareille sjølve lyset, og projisering av det, som scenografi. Arbeidet med ”Blodbryllaup” starta i desember, og regissør LeJude kom frå Frankrike til Verdal for å setje i gang. Tre veker vart brukt til å gå i gjennom alle scenene i stykket, som består av tre akter. Etter ein periode med juleferie og filmarbeid, sette tredjeklasse i gang med fleire vekes eige arbeid. Her var det fokus på kollektivt arbeid med song og bevegelse. Forestillinga inneheld betydelege musikalske element, samt bevegelsessekvensar som studentane sjølve har koreografert. Laurdag kom LeJude attende til Verdal, saman med lysmeister Vareille, og fellesarbeidet kunne på nytt begynne. |
Ping-pongSom skodespelarstudentar ved HiNT, er 3.klasse vane med å produsere og utforme sine eigne forestillingar. Mange var spente på korleis det ville vere å arbeide med ein så erfaren regissør som Jean Marie LeJude. Her var det heldigvis lite å uroe seg for: den viktigaste regelen LeJude set for eit samarbeid, er nemleg prinsippet om ”ping- pong”. Ei forestilling blir til gjennom dialog mellom regissør og skodespelar. Begge partar må vere innstilt på å gi og ta frå den andre: -Arbeidet med regissøren er interessant, her får vi som skuespillere muligheten til å påvirke prosessen gjennom en åpen dialog. Dette tror jeg vi lærer mye av. Samtidig får man et større eierforhold til forestillingen, fordi man har vært med på å forme den, avsluttar Linn Greni. |
|
Forestillingen spilles:
31.mars, 1., 2., 15., 16., 17., 18., og 19.april på Tindved Kulturhage i Verdal (Storsalen).
Billetter: |