• Espen Mauno Johansen
• 1års student ved Teaterproduksjon og skuespillerfag i Verdal
• Født: 4. september 1985
• Fra: Tromsø
• Intervjuet av Hans Norman Røine

Hvordan fant du ut at du ville bli skuespiller?

Det er litt vanskelig å svare på, for interessen og forholdet mitt til skuespillerfaget har utviklet seg over lengre tid.
Min første erfaring med skuespill kom da jeg gikk på ungdomskolen. Siden den gang har mye skjedd og jeg ser nok
på skuespillerfaget med litt andre øyne nå enn da, men det var nok der gnisten først ble tent.
Det å stå på scenen og kjenne gleden og oppmerksomheten man fikk der oppe
hadde, og har fortsatt, en stor tiltrekningskraft.

Hvilken bakgrunn har du innen skuespillerfaget?

Som sagt fikk jeg interesse for skuespill da jeg gikk på ungdomskolen og begynte siden på dramalinjen på videregående.
Etter videregående begynte jeg på musikk- og teaterlinjen på Romerike Folkehøgskole. To år etter begynte jeg på skuespillerlinjen
på privatskolen NISS (Nordisk Institutt for Scene og Studio). Der gikk jeg i to år før jeg begynte her oppe.

Hvordan fikk du høre om skuespiller utdanningen her i Verdal?

Jeg hørte først om skolen gjennom medelever fra Romerike Folkehøgskole som hadde begynt her oppe og hadde positive ting å si om skolen.
På det tidspunktet var jo denne skolen helt i oppstartsfasen og manglet den anerkjennelsen den nå er i ferd med å bygge opp.
For min egen del var nok det mye av grunnen til at jeg ikke valgte å søke tidligere, i tillegg var nok livet mitt da knyttet veldig til Oslo.
Det var senere og i forbindelse med at jeg sluttet på skuespillerlinjen ved NISS, at jeg for alvor fattet interesse for skolen.

Hva gjorde at du valgte å slutte på skuespillerutdannelsen ved NISS og begynne på skuespilllerutdannelsen ved HiNT?

Jeg lærte masse bra på skuespillerlinja på NISS, men etter to av i alt tre år kjente jeg at skolen der ikke lenger var riktig for meg.
Skolen kunne ikke lenger utvikle meg i den retningen jeg ville og i tillegg følte jeg ikke at utdanningen var tilstrekkelig nok for å gå ut i yrkeslivet.
Samtidig fikk jeg igjen høre om skolen her oppe og denne gangen fikk jeg en bedre innføring og innsikt i hva skolen står for.
Jeg ble nysgjerrig på den fysiske metodikken det ble jobbet med her oppe og bestemte meg for å søke.
Da jeg fikk tilbud om plass ved skolen var det helt klart et dilemma for meg å skulle bryte opp fra Oslo, men til syvende og sist var nysgjerrigheten
så trigget på denne utdannelsen at jeg var villig til å gi det en sjanse. Og nå sitter jeg jo her og er glad for det.

Har du søkt på andre offentlige teater- og skuspillerutdanninger tidligere?

Ja, jeg har søkt tre ganger på Teaterhøgskolen i Oslo, eller KHiO som det nå heter, uten å ha kommet inn.

Er det ting du vil trekke frem ved skuespillerutdanningen her oppe?

Generelt sett så opplever jeg at utdanningen her oppe har et bra utgangspunkt og en visjon om å utdanne profesjonelle skuespillere, og det er veldig viktig.
Lærerne har en klar tanke om hva det er de ønsker å lære oss. Jeg tror også at det fokuset skolen legger på teateret som en kollektiv kunstform er viktig og bra for å utdanne gode skuespillere.
Vi jobber mye i grupper og som ensemble, noe som kan være ekstremt krevende, men utrolig nyttig trening for en skuespiller. Improvisasjon er en sentral del av utdanningen på skolen som jeg
også tror er av stor verdi, fordi vi venner oss til å stå på en scene med utgangspunkt i at det er en arbeidsarena fremfor en prestasjonsarena. Dette gir oss en trygghet
som fører til et godt og riktig fokus på scenen. I tillegg kommer det musikalske arbeidet og den fysiske metodikken som skolen legger stor vekt på og som jeg tror er veldig viktig å være i kontakt med som skuespiller.

Kan du utdype mer hvordan skolen jobber musikalsk og med en fysisk metodikk?

Rytmikk og impulstrening i gruppe er vektlagt i det musikalske arbeidet. Hvordan lytte til bevegelser hos de rundt deg. Dette gjør noe med tilstedeværelsen på scenen og gjør oss
bevisste på viktigheten i presisjon. Det å kunne være helt presis i en handling eller et mønster skaper kanskje mer klarhet i hva man foretar seg.
Jeg tror at det musikalske og det fysiske arbeidet sånn sett er ganske nært hverandre. I bevegelsestimene blir vi i aller høyeste grad observante på vår egen kropp og hvordan den av og til ikke
lystrer tankene våre. Vi lærer å beherske kroppen slik at vi kan nærme oss et fysisk uttrykk som er riktig i forhold til hva vi vil si.
Og så har vi god gammeldags gym. Styrketrening, joggeturer og akrobatikk fungerer som en opprettholdelse av vår fysiske form, slik at vi er i stand til å forske i kroppslig bevegelse på en mest mulig
allsidig og kreativ måte.

Hvordan opplever du det å utdanne deg i Verdal?

Verdal er en veldig liten plass sammenlignet med storbyen. Som student generelt har det sine negative og positive sider. På en større plass er det nok mer å fylle fritiden sin
med og man får i mye større grad input på diverse kulturelle begivenheter. Når det er sagt så er dette en skuespillerutdanning,
og for en slik utdanning tror jeg det på mange områder er tjenelig at man har tid og ro til først og fremst å konsentrere seg om skolen. Dagene her på skolen er lange
og jevnt over svært krevende. Ved å bo i Verdal får man et annet fokus på skolearbeidet enn jeg tror man får i en storby med alt sitt folkemylder og hurlumhei.
Siden Verdal er en så liten plass vil man også oppleve å komme veldig tett innpå de i klassen - på godt og vondt.
Og kanskje det å bo på en plass med generelt få fritidstilbud stimulerer kreativiteten litt ekstra?

Hva ser du på som viktige egenskaper hos en skuespiller?

Jeg tror det er viktig å tenke at det ikke finnes én oppskrift på å bli skuespiller. Hadde det gjort det så hadde alle strevd
etter det samme og forskjellene hadde blitt hvisket ut. Når det er sagt, så tror jeg det finnes felles referanser for hva som
er nyttige egenskaper hos en skuespiller. Jeg tror det er nyttig å tørre å være seg selv, og jeg tror det er nyttig å klare
å gi faen, kaste seg ut i ting selv om det kan gå til helvete. Og om ting går til helvete, så er ikke det noen krise.
Ikke la et nederlag dra deg ned. Også er det helt essensielt, mener jeg, at man gjør det man gjør med glede og lyst.
Det skal være artig! Også må man stå for det, gjøre det med hele seg, så får heller publikum synse og mene som de vil.
Teater kan være veldig gjennomtenkt på papiret, men teater handler mye om å ikke være låst.

Og hvis jeg tvinger deg til å svare med kun tre ord, svarer du?

Oi, eeeh! Lyst, nysgjerrighet, vitalitet.