Asbjørn Kolberg -  Høgskolen i Nord-Trøndelag
Tilbake til studentsiden  

 

NOEN GRAMMATISKE BEGREP

- en liten repetisjon av den tradisjonelle skolegrammatikken supplert med en del nyere grammatiske begrep (jf. Faarlund m.fl.:  Norsk referansegrammatikk , Universitetsforlaget 1997). Nettsiden inneholder en enkel oversikt over velkjent grammatisk terminologi, og erstatter selvsagt ikke den grunnleggende innføringen  i grammatikk-emnet.

Definisjoner, forklaringer og eksempler er hentet delvis fra:
Lars Anders Kulbrandstad: Språkets mønstre, 1998: Universitetsforlaget
Kulbrandstad og Lundeby: Grammatikk på ny, 1987: Norsk undervisningsforlag

Oppdatert 24. mars 2003

INNHOLD

ORDKLASSENE - verb - substantiv - adjektiv - adverb - artikler - tallord - pronomen - konjunksjoner - preposisjoner - interjeksjoner

SETNINGSLÆRE (SYNTAKS) - ytring, setninger, setningsemner - helsetning - leddsetning - tre typer leddsetninger - sideordning og underordning - setningsledd - barnespråk

---

  Ordklassene

DE TRADISJONELLE ORDKLASSENE
Ordklassene kan en dele inn i tre hovedgrupper. Innholdsord refererer til noe utenfor språket, de har et selvstendig betydningsinnhold. Funksjonsord har hovedsakelig grammatisk funksjon. Interjeksjonene skiller seg fra de andre ordklassene ved at de ikke inngår som setningsledd, de danner vanligvis ytringer alene.

• Innholdsord: Verb, substantiv, adjektiv, adverb
• Funksjonsord (formord): Artikler, tallord, pronomen, konjunksjoner, preposisjoner
• Interjeksjoner (også kalt utropsord)
 

Verb
Svake verb: Fortid dannes ved bøyningsendelser: kaste/kastet eller kasta, kjøre/kjørte, bygge/bygde, bo/bodde
Sterke verb: Fortid dannes ved vokalskifte: slite/sle(i)t, stryke/strøk, drikke/drakk osv.

*) Formen (å) skrive kalles infinitiv. Hvis vi skal slå opp et verb i en ordbok, er det infinitivsformen vi må lete etter.

 

Substantiv
Fellesnavn: bok, jente, kjærlighet, håpløshet
Egennavn: Per, Levanger, Kaffistova
Fellesnavn kan en dele inn i konkreter og abstrakter

Adjektiv
Adjektiv er knyttet til et substantiv eller pronomen og beskriver egenskaper ved dem.
Adjektiv kan gradbøyes:

 
Adverb
Adverbene beskriver verb, adjektiv eller et annet adverb:

Jeg leste mye den dagen. (Adverbet mye står her til verbet leste)

De har kjøpt seg en svært stor leilighet. (Adverbet svært står her til adjektivet stor)

Jeg leste svært mye. (Adverbet svært står her til adverbet mye)

Noen adverb beskriver ikke bare et enkelt ord i setningen. Disse sier noe om hele setningen, og blir derfor kalt setningsadverb:

Han klarte ikke å gå lenger
Kanskje kommer kongen.
Jeg vil sannsynligvis komme til å klare det.

Artikler (Tilhører klassen determinativer i nyere ordklasseinndeling)
Ubestemte artikler: en (hankjønn), en/ei (hunkjønn), et (intetkjønn)
Bestemte artikler:
- Foranstilt bestemt artikkel: den, det, de (den største gutten, de vakre blomstene)
- Etterhengt bestemt artikkel: mann/-en, bok/-a, hus/-et; barn/-a, gutt/-ene

Tallord (Tilhører klassen determinativer i nyere ordklasseinndeling)
Grunntall, angir antall: Tre jenter og én gutt
Ordenstall, angir nummer i en rekke: Den første, den femte osv.

Pronomen (De som tilhører determinativene i nyere ordklasseinndeling er merket med *)
- Personlige pronomen: jeg, meg, du, deg, han, hun, den/det, de osv.
- * Eiendomspronomen (possessiver): min, din, ditt, vårt osv.
- * Påpekende pronomen (demonstrativer): den, de, denne, dette, disse, slik osv
- * Ubestemte pronomen (kvantorer): en, noen, ingen, annen, alt, alle, hver osv.
- Relative pronomen: som
- Spørrepronomen: hvem, hva, * hvilken osv.
- Resiprokt pronomen: hverandre
- Refleksivt pronomen: seg

Konjunksjoner (inkl. subjunksjoner i nyere ordklasseinndeling)

• Sideordnende konjunksjoner: og, men, for
• Underordnende konjunksjoner (kalt subjunksjoner i nyere ordklasseinndeling):

- at og om innleder substantiviske leddsetninger
- en stor gruppe konjunksjoner innleder de adverbiale leddsetningene :
Tidskonjunksjoner: da, når, mens, idet, etter at, fra, til, inntil, straks, før, så lenge
Årsakskonjunksjoner: fordi, da, siden, når, ettersom
Vilkårskonjunksjoner: dersom, hvis/viss, når, om, med mindre, bare, i tilfelle, så sant
Innrømmelseskonjunksjoner: enda, skjønt, enda om, selv om, om-så, fordi om
Hensiktskonjunksjoner: for at, så at
Følgekonjunksjoner: så, så at, slik at
Sammenligningskonjunksjoner: som, liksom, som om, enn, jo-dess, jo-desto

Preposisjoner
En stor gruppe funksjonsord som står sammen med ledd eller deler av ledd i setningen og angir forholdet mellom disse leddene/ledd-delene og noe annet i setningen. Eks.: Hun spiser på kjøkkenet ( på angir i dette tilfellet stedsforhold).

Interjeksjoner
Utropsord: Au! Fy! Æsj! Hurra! osv.
En del lydmalende ord: f.eks. mjau, voff, svupp, promp, bang osv.
Svarorda  ja, nei, jo regnes også med til interjeksjonene.

Tilbake til toppen av siden

---

 

Setningslære (syntaks)

Ytring, setninger, setningsemner
Ethvert avgrenset, selvstendig språklig utsagn kan kalles en ytring . I noen tilfeller kan en ytring bestå av bare ett ord. Minimumskravet til en setning er at den inneholder et verbal og et subjekt. (Unntak er oppfordringer/befalinger av typen: "Kom!", "Kjør!" osv.)

Et setningsemne er en ytring som kan bygges ut til setning ved at ett eller flere ord settes inn. Eksempel på setningsemner er avisoverskrifter av typen "Statsministeren sykmeldt".

Helsetning
En helsetning fungerer som en selvstendig ytring. (Utsagnssetninger, spørresetninger, imperativsetninger og ønskesetninger).

Leddsetning
Leddsetninger står som ledd eller deler av ledd i andre setninger.

Eksempel:

Jeg håper at studentene som nettopp har begynt, finner seg til rette

Jeg håper at studentene som nettopp har begynt,                                                Leddsetning finner seg til rette.                                                   Leddsetning

               Helsetning

 

Tre typer leddsetninger
Substantiviske leddsetninger: At-setninger eller avhengige spørresetninger. De kan ha samme funksjon som et substantiv, blant annet subjekt og objekt i en setning. Eksempel:

"Han forstod at det var for sent".
"Jeg lurer på om han klarer det"

Adjektiviske leddsetninger: Har samme funksjon som adjektiv ved at de beskriver et substantiv. Er som regel relativsetninger (kan innledes med som):

"Gutten som står der borte, er ny i klassen".
"Jeg eier bilen (som) du kolliderte med".

Adverbiale leddsetninger: innledes av adverbiale konjunksjoner, og har funksjon som adverbial i andre setninger.
- Tidssetninger: "Da konserten begynte , sovnet jeg".
- Årsakssetninger: "Siden du kom først , får du velge plass".
- Vilkårssetninger: "Hvis du er snill, skal du få kake".
- Innrømmelsessetninger: "Du får være med selv om du er sent ute".
- Hensiktssetninger: "Vi setter oss fremst så hører vi bedre".
- Følgesetninger: "Han lo så magen ristet ".
- Sammenligningssetninger: "Jo mer du jobber, desto bedre går det".

Sideordning og underordning
Når en ytring består av to eller flere helsetninger etter hverandre, sier vi at vi har en sideordning (paratakse) mellom setningene. De bindes gjerne sammen ved hjelp av sideordnende konjunksjoner : "I går var jeg på fest, og i dag skal jeg på kino".

Når en setning er ledd av en annen, kaller vi det underordning (hypotakse).

Setningsledd
Verbalet forteller hva som skjer i setningen.
Subjektet forteller oftest hvem som utfører handlingen/hva som står i sentrum for handlingen.
Direkte objekt er den/det handlingen retter seg mot. Eks.: "Jeg leser en bok" (en bok er direkte objekt).
Indirekte objekt viser hvem/hva noe blir gjort for ("omsynsledd"): Eks.: "Kari gav pappa en klem". Her er klem direkte objekt og pappa indirekte objekt.
Predikativ følger etter de såkalte uselvstendige verbene være, bli, hete, synes, kalles, kjennes . Dette er verb som trenger en utfylling for å gi mening: "Jeg er sliten".
Adverbial forteller oss noe om hvordan, når og hvor en handling foregår.

Norsk er et typisk leddstillingsspråk. Det er ikke likegyldig hvor i setningen vi plasserer de ulike leddene. Vi sier gjerne at norsk har relativt fast ordstilling.

---

Barnespråk
Enkelte språkforskere velger å ikke bruke syntaktiske kategorier som subjekt, verbal, objekt osv. ved beskrivelse av tidlig barnespråk (to-ords- og treordsytringer osv) siden barnespråket ikke er tilstrekkelig utviklet morfologisk og syntaktisk før ved 3-4-årsalderen. I stedet har man valgt å bruke semantiske roller som viser hvem som utfører handling, hvor den foregår, hvem/hva det skjer noe med osv. (Tetzchner m.fl.: Barns språk, 1993, s. 145 ff).

Semantiske roller

Agens - den som utfører handlingen
Handling - det som skjer
Patiens - den/det som noe skjer med
Sted - der handlingen skjer eller der noe/noen flyttes til eller fra
Eier - den som eier noe
Eiendom - det som eies
Entitet - gjenstand/person med separat eksistens
Attributt - egenskap ved entiteten
Demonstrativ - utpekingsord

I semantiske beskrivelser av denne typen er ordstilling likegyldig.

Eksempel: Tomas 2 år  (Fra Tetzchner m.fl.: Barns språk, 1993, s 146)

 
 

Tilbake til toppen