De vanligste skriftsjangrene

Asbjørn Kolberg

De vanligste skriftsjangrene

En svært forenklet og skjematisk framstilling

"Til grunn for en litterær sjanger ligger et knippe av sosialt etablerte vaner, normer og forventninger, mange av dem halvbevisste eller ubevisste. Normene styrer i større eller mindre grad forfatternes måte å skrive på, og forventningene har en tilsvarende styrende virkning på lesernes møte med teksten og måte å lese den på."
[ Åsfrid Svensen: Å bygge en verden av ord, Oslo 2001 Fagbokforlaget, s. 53]

Skjønnlitteratur (Fiksjon) Skjønnlitteratur (av fr. belles lettres).Siden 1800-tallet en vanlig betegnelse på alle typer diktekunst. Se for øvrig Tønnessons definisjon av sakprosa i kolonnen til høyre (under Sakprosa).			Sakprosa ("Fakta") Johan L. Tønnesson, professor i sakprosa ved Universitetet i Oslo, definerer sakprosa på følgende måte: "Sakprosa er tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten". Skjønnlitteraturen på sin side kan sies å være indirekte ytringer om virkeligheten. Tønnesson drøfter, utdyper og avklarer sakprosabegrepet i sin bok Hva er sakprosa, Universitetsforlaget 2008. Definisjonen over, og sammenligningen med skjønnlitteraturen, finner man i første kapittel, "Hva er sakprosa?". Et par hovedkategorier innen sakprosa i kolonnene nedenfor (fra Grepstad 1997):
Epikk	Lyrikk	Drama	Argumenterende og utredende tekster:	Fortellende og skildrende tekster:
Fortelling Fabel Eventyr Sagn Novelle Roman Osv.	Dikt - Ode - Sonett - Limerick - Haiku - m. fl. Salme Vise Osv.	Skuespill - Komedie - Tragedie - Farse - m. fl. Hørespill Filmmanus Osv.	Artikkel Avhandling Referat Rapport Utredning Essay* Kåseri* Osv.	Biografi Reiseskildring Dagbøker Memoarer Osv.
De ulike delsjangrene kan igjen deles inn i undersjangrer. Romanen kan f.eks. deles inn i ulike typer på denne måten: dannelsesroman historisk roman kjærlighetsroman kriminalroman osv. "Hvis sjangerbetegnelsen detektivroman står på tittelbladet av ei bok, inngår forfatter og forlag en uskreven kontrakt med leserne: Vi kan vente oss et handlingsforløp der en detektiv går inn i en etterforskningsprosess, oftest over en kriminalgåte, og forløpet ender med oppklaring. Hvis ingen detektiv dukker opp, eller hvis oppklaringen uteblir, er kontrakten brutt, og sjangerkravene oppfylles ikke." [Åsfrid Svensen: Å bygge en verden av ord, Oslo 2001 Fagbokforlaget, s. 53] Et "kontraktbrudd" av den typen som beskrives ovenfor, eller andre brudd med sjangerkonvensjonene, kan dog forekomme som et bevisst kunstnerisk virkemiddel i et gitt litterært verk. Vurder i hvilken grad dette er tilfellet når Frode Gryttens Bikubesong (1999) utgis som roman i stedet for novellesamling.			) I noen lærebøker framstilles essay, kåseri o.l. som blandingssjangrer, i grenselandet mellom sakprosa og skjønnlitteratur. Det er ikke helt uproblematisk, men skyldes hovedsakelig den oppfatning at disse sjangrene inviterer til en "friere" bruk av språklige virkemidler enn de andre sakprosasjangrene. Det går altså ikke først og fremst på forholdet til fakta (virkeligheten), slik man kan forstå oppsettet i artikkelen "Sjanger" i lærerveiledningen til leseverket Soria Moria* 1997 (5. klasse) hvor essay, kåseri, reiseskildringer m.fl. settes opp under rubrikken "Blandingssjangrar" med undertittelen "Faksjon" (fra eng. "faction" av fact og fiction). (Artikkelen gir for øvrig en fin elementærinnføring i sjangerbegrepet som bakgrunn for skriveopplæring).

Denne inndelinga av skjønnlitteraturen kan spores tilbake til Aristoteles' verk om diktekunsten (300-tallet f.Kr.). Han lot det være et hovedskille mellom fortellende diktning (epikk) og dramatisk diktning. Grekerne regnet ikke lyrikken som en selvstendig sjanger, det blir først vanlig fra 1500-tallet. Når det gjelder sakprosaen er inndelingen basert på et par hovedkategorier i Det litterære skattkammer (1997) av Ottar Grepstad. Det finnes andre måter å kategorisere sakprosaen på. Når det gjelder sjanger og skriveopplæring henvises til Dagrun Skjelbred: Elevens tekst (1999).

Sjangerbegrepet er ikke statisk. Det finnes heller ikke vanntette skiller mellom de ulike sjangrene. Man kan betrakte sjangrene som konvensjoner og normer som utvikles over tid gjennom bruk. Som lesere og skrivere sosialiseres vi inn i tekstkulturen, og danner oss tidlig oppfatning av hvilke konvensjoner og regler for form og innhold som er gjeldende for de ulike sjangrene. Fire-femåringen har en klar oppfatning av hva et eventyr er, og prøver seg gjerne på vitsesjangeren også. Allerede før barn har lært å skrive har de gjerne noe kunnskap om formelle og innholdsmessige sider ved brev og andre skriftlige sjangrer.
Sjangerbegrepet er et viktig tolkingsredskap i leseprosessen. Sjangeren signaliseres både ved kontekst og typografisk oppsett. Dette bidrar til å gi leseren forventninger om hva slags tekst han har i vente, og dette er et viktig hjelpemiddel i den meningssøkende prosessen som lesing er.

Litteratur:

Grepstad, Ottar 1997: Det litterære skattkammer. Oslo: Det norske Samlaget
Lothe, Jakob m.fl. 1997: Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget
Skjelbred, Dagrun 1999: Elevens tekst. et utgangspunkt for skriveopplæring. Oslo: LNU/Cappelen
Skjong, Synnøve 1997: "Sjanger". I: Askeland m.fl.: Soria Moria. Lærarrettleiing til I berget det blå, lesebok 5A og Med sjumilsstøvlar på, lesebok 5B . Oslo: Det norske Samlaget
Tønnesson, Johan L. 2008: Hva er sakprosa. Oslo: Universitetsforlaget

Oppdatert 20.9.2009
Tilbake til toppen